- Project Runeberg -  Vore bedsteforældre : optegnelser om tilstanden i Danmark og Norge fra 1790-1815 /
351

(1890) [MARC] Author: Kristofer Janson - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vore bedsteforældre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1003
talje, for at man med lethed kunde drage den til
veirs. Augustin, som udførte dette, gik under disse
farlige eksperimenter paa hoselesten, skjønt veien
var fugtig af høstvæden. Men presten maatte ikke
under nogen betingelse overraske dem for tidlig.
Der brændte lys paa Amalies værelse som tegn
paa, at hun holdt sig færdig, og ligesaa paa
prestens som tegn paa, at han som vanligt sad og
studerede. Klokken henimod . tolv var alt færdigt.
Hesten stod forspændt et stykke derfra, og Augustin
holdt tømmerne. Henrik holdt enden af tauget,
beredt til at heise ; Akilles, klædt i Augustins trøie
og toplue, skulde agere frieren og stolprede ind i
gangen saa tæt ved prestens dør som muligt.
»Hvem der?« raabtes der inde fra presten. Intet
svar — dødsstilhed. Op reves døren og, der stod
presten i underbukse, tøfler og nathue med et lys
i haanden. Akilles paa flugt ud igjen, og presten,
som havde seet Augustins kjendte toplue, rasende
efter. Intet anende træder han paa noten, et raab
fra Akilles, og tilveirs gaar han ved Akilles’ og
Henriks forenede anstrengelser 132).
Presten sprællede og skreg paa hjælp, men
der blæste en stærk vind, der bar fra huset, saa
ingen hørte ham uden pærerne rundt omkring og
det slukte lys, han endnu holdt i haanden. En
stund efter ramlede en kjærre paa veien — et
piskesmæld — og afsted bar det, de to medskyldige
skøiere sad syngende bagpaa.
Presten indsaa snart situationen. Han maatte
sidde der i pæretræet, til det blev lyst. Alt han
kravlede og spændte og løftede, kom han ikke ud.
Noten var for dyb og gyngede ved den mindste
bevægelse, og han kunde heller ikke naa op til
grenene med armene. Han forsøgte at spænde hul
i bunden, da han ikke havde kniv paa sig, men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:39:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bedstefo/0353.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free