- Project Runeberg -  En billedhuggers liv /
174

(1921) [MARC] Author: Stephan Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

174

F. n Billedhuggers Liv

samme Tanker, som Slægt efter Slægt unge Mænd og unge Kvinder har
sendt hverandre.

Jeg gik og sang paa en Versestump, jeg havde fanget op under et
aabent Vindu inde i Christiania:

«Bin a nit a schön Madel iin Thai?

A bin a schön Madel im Thai.
In Rosen

In duftenden Rosen im Thai.»

Jeg havde hort Visen bare det Øieblikket inde i Byen. Nu stykkede
jeg den sammen, saa godt jeg kunde–

«Dann kommt ein Student wohl einmal,
Liebkosen,

Liebkosen im duftenden Thai.-

Jeg gik der og følte mig som en rigtig Hjerteknuser av en Student.
Ak, jeg var ikke engang kommen over Examen artiums Rædsler endnu,
og hvilke Hjerter skulde jeg finde at knuse. Overalt sagde de, at jeg var
den styggeste Gutten av dem alle. Jeg hængte en Stund med Vingerne.
Saa strakte jeg Armene ud mod det store eventyrlige, ubekjendte: «Kom!
Kom!» raabte jeg, saa det rungede–

«Kom! Kom! Kom! Kom!» svarede det. Det var Ekko, det rene, kog*
lende Huldereventyr. Jeg blev ved at kalde og faa Svar, og den Legen
holdt jeg paa med en lang Stund, men da jeg var færdig med det, op*
dagede jeg, at jeg havde tabt Veien. Jeg gik rask til og søgte efter en
Sti. En Times Tid efter stod jeg paa den samme Pladsen igjen og raabte:
Kom! — Jeg havde gaat i Ring, forvildet mig; træt begyndte jeg ogsaa at
blive, var alt saa smaat forberedt paa at skulle ligge ude Natten over.
Men saa opdagede jeg en Sti, den fulgte jeg, og den førte mig til en Sæter.

Det var dengang Skik mellem Bønderne gjæstfrit at modtage den, der
saaledes kom vandrende. Jeg gik da roligt ind. Døren stod aaben.

I Stuen sad en Jente og spandt ved en Rok. Det var fuldstændig
Gretchen am Spinnrade, ung og yndig. Kanske ikke just Goethes Gretchen,
ingen Borgermands Datter voxet op i en By som en smuk Plante i en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:23:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/billedhugg/0182.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free