Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
NORGES TEKNISKE H0ISKOLE. HOVEDBIBLIOTEKET 41
tidsskriftabonnement, innbinding, katalog og skrivemateriel Kr. 125,000.
Biblioteket er ikke desto mindre fremdeles ofte meget vanskelig stillet med
hensyn til eldre litteratur av grundleggende betydning, da Høiskolen jo ikke,
som sine tildels betydelig eldre søsterinstitutioner i andre land, har kunnet
følge med i nyanskaffelser av litteraturen i de for de tekniske videnskaper
grundleggende år. Man er derfor fremdeles nødt til i stor utstrekning at
trække på fremmede bibliotekers samlinger av eldre verker.
I bokanskaffeisene er der lagt vesentlig vekt på større, viktigere
tidsskriftserier, og på dette område begynner efterhånden samlingen å bli
ganske fyldig. Dessuten tilstrepes en fyldig samling av standardverker, større
håndbøker og leksikalske verker for de forskjeilige fag, ennvidere officielle
og halvofficielle publikationer av teknisk art fra de forskjellige land, et
materiale som er av overordentlig betydning ved teknisk studium og
forskning, men som ellers er vanskelig tilgjengelig for almenheten.
Det lar sig for tiden ikke gjøre å angi noget absolut tall for
bibliotekets størrelse; men tilnærmelsesvis kan antallet bind opgis til ca. 12—13,000,
dessuten 2 — 3,000 uinnbundne og for en stor del ukatalogiserte brosjyrer,
særtrykk og andre småtrykk. Tilveksten i de to sidste budgetår har
utgjort rundt 1,500 og 2,000 bind.
Der kommer omtr. 275 tidsskrifter og andre periodiske publikationer
til biblioteket, for den allervesentligste del ved abonnement, men dels også
som gave eller bytte. Av disse cirkulerer ca. 70—75 hos avdelingene og
professorene, mens resten utlegges i bibliotekets lesesal.
Fra 1913 til begynnelsen av høstsemestret 1915 hadde biblioteket intet
eget lokale, d. v. s. bibliotekaren hadde et beskedent kontor i
hovedbygningens 3. etage, hvor tidsskrifter etc. var utlagt til gjennemsyn, dessuten
visstnok et litet magasinrum endda høiere op.
Høsten 1916 var imidlertid bibliotekets lokale i første etage av
Hovedbygningens midtfløi færdig til å tas i bruk. Disse lokaler har en
ualmindelig gunstig beliggenhet i høiskoleetablissementets færdselscentrum, med
inn-gang ret inn fra trappehallen til den store vakre lesesal, og med arbeidsrum,
bibliotekar kontor og magasinrum samt professor-leseværelse langs
trappehallens begge sider.
Den store lesesal, som ligger mot syd, har et ualmindelig tiltalende og
vakkert interiør, men bærer sterkt preg av at være skapt av en kresen
arkitekt uten bibliotekkyndig assistanse, noget som personalet i første rekke,
men også publikum må lide under ved daglige små ulemper og ærgelser.
Den gir plass til 76 besøkende.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
