Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
finnes der også 4—5 seminarleseværelser, »graduate reading rooms», med en
håndboksamling på optil flere tusen bind; men disse er likeledes utlånt fra
hovedbiblioteket. Adgangen til disse leseværelser står bare åpen for
viderekomne studenter som får tillatelse av bibliotekchefen på anbefaling av
vedkommende professor.
Av de før nevnte professional schools’ biblioteker har i reglen det
juridiske den mest selvstendige stilling. Det følger naturlig av at det er
umulig å innpasse den juridiske referanselitteratur vedrørende unionens og
de 48 enkeltstaters lovgivning og rettspleie i det egentlige
universitetsbibliotek. Alle studenter og professorer er nødt til å drive sine studier i selve
fakultetsbiblioteket som derfor undertiden har større lesesaler enn
hovedbiblioteket. At også det medisinske fakultet har sitt eget bibliotek følger
av at det ofte for hospitalenes skyld ligger i nærmeste storby eller iallfall
utenfor university campus.
Det egentlige universitetsbibliotek får derfor oftest sin videnskapelige
opgave innskrenket til å tjene fagstudiene og forskningen ved the graduate
school of literature, arts, and sciences. Men til gjengjeld har det en byrde
som vi i Europa ikke kjenner i tilnærmelsesvis samme utstrekning. Det
skal nemlig sørge for de tusener av college studerende. Det er disse
under-graduates som ved sitt veldige antall preger hele det ytre studenterliv,
fyller idretts- og sportsplasser, klubber, dormitories og fraternity houses.
For denne masse av studenter på et meget elementært og ungdommelig
utviklingstrin må universitetsbiblioteket holde egne lesesaler, i reglen
plasert rett ved hovedinngangen eller i underetasjen, hvor de mellem »klassene» (2—3
om dagen) kan forberede sig til næste »recitation» ved å gjøre notater av
de obligatoriske eller selvvalgte studiebøker. Selvom hovedmassen ikke tar
forberedelsen så grundig, må dog biblioteket være forberedt på regelmessige
styrtsjøer av unge som i en fart skal ha tak i de nødvendige håndbøker.
Disse er derfor på forhånd tatt ut av bokmagasinene som »reserved books»
og plasert bak en skranke i dette »reserved reading room», hvor en
inspektør utleverer dem, i reglen til bruk i 2 timer. Der anskaffes ofte ett
eksemplar for hver femte til tiende student i vedkommende kursus.
Ved denne ordning søker de amerikanske universitetsbiblioteker å holde
bygningens øvrige etasjer med hovedlesesal og seminarleseværelser disponible
for forskerne og videregående studerende. Det er selvfølgelig også bare disse
som kan få adgang til bokmagasinene. Allikevel, bibliotekene lider under
den nuværende tilstand, og kravet om å utskille de to første årsklasser i
selvstendige »junior colleges» med egne boksamlinger vokser stadig i styrke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
