Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
AMERIKANSKE BIBLIOTEKER HI
den, må den i symmetriske anlegg alltid legges symmetrisk til bygningens
akse, og dens plass er derfor gjennemgående langs hovedetasjens front,
med spesialleseværelsene tilsluttet langs sidene, således at hele
lesesals-komplekset omklamrer utlånssalen og trappehallen.
Den arkitektoniske utformning var nøktern og saklig, — en kraftig
reaksjon mot eldre anleggs utsmykning med farver, søiler og kupler. Den
store rektangulære sal hadde ikke andre dekorasjoner enn det kassetterte
loft og panelet av velfyllte bokhyller. Ingen skillevegger på lesebordene.
Det var øiensynlig lagt an på å skape en befriende og inspirerende åndens
arbeidssal hvor der var vidt til veggen og høit til loftet — i bestemt
kontrast til studiecellene, som nettop legger an på å virke ved sin
avsondrede, private koncentrasjon.
Lesesalen var ved de større biblioteker beregnet på 300—500 plasser,
hver med en gjennemsnittlig grunnflate på 2 — 3 m2. Loftshøiden var aldri
under 8 Va m., ved tønnehvelv optil 15 m. Belysningen var regelmessig
fra store høitsittende vinduer, som dog alltid var ført helt ned til
bokhyllenes overkant. For å undgå ethvert preg av fengselsmur anbefaler
enkelte å gjennembryte reolrekken med etpar balkongdører eller å innfelle
små »squeezer» vinduer som i Boston Public Library. Vindusarealet var
aldri under 20 % av gulvflaten, i Michigan endog 35 %.
Den indirekte, kunstige belysning hadde i reglen vist sig utilstrekkelig
efterhånden som loftene tapte sin friske, hvite glans. Michigans lesesal,
som hadde en meget virkningsfull indirekte belysning fra skjulte reflektorer
ovenpå reolene, hadde måttet supplere den med bordbelysning. Denne var
— omtrent som i Minnesota — anbragt i en sammenhengende takformet
trekant, som lå på støtter henover dobbeltbordenes lengdeakse, og lyset falt
gjennem matt glass på undersiden godt ned over arbeidsplassen uten å
genere øinene. Hvor man ikke hadde bordlamper, var der i reglen en jevnt
fordelt belysning gjennem fritthengende lukkede hvite lyslegemer. I
side-salene i Michigan benyttet man en pendellampe med skjermer som et
timeglass. Den beskyttet øinene, men var ikke dekorativ.
Inspeksjonsplassen inneholdt foruten det sedvanlige tekniske og boklige
apparat også vertikalordnere for utklipp og småskrifter om jevnlig
efter-spurte emner. De amerikanske studenter er vant til straks å ty til
bibliotekarens hjelp i den slags tilfelle. I Illinois var inspeksjonsplassen så stor
at den i bakgrunnen gav rum til et par skrivebord for inspektører »off duty»,
som her kunde utføre andre lesesalsarbeider.
De mest populære stoler var øiensynlig de gammeldagse »Windsor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
