Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
234 RECENSIONER
fattere opstiller regel 168 — uforandret optatt fra ALA — ikke mindre enn
fem alternativer for valg av ordningsord for beretning om videnskapelig
ekspedisjon, deriblandt også navn på skib, som deltar. Vi er hermed glidd
helt over i katalogisering på det »springende ord». Det siger sig selv at
dette må lede til usikkerhet og vilkårlighet i katalogiseringen.
For å få et pregnant ordningsord hvor forfatternavn mangler gjør
Norme også i andre tilfelle vold på katalogens grunnleggende prinsipper og
opstiller vilkårlig valgte ordningsord, ofte uten engang å forlange
henvisning fra titelens første ord (se s. 94 eks. Genova og s. 101 Zola),
Hertil kommer at arrangementet på kortene (bruken av
»forfatterlinjen», av inn- og utrykning o. s. v.) ikke er helt tilfredsstillende. De ulike
satsbilleder skal jo hjelpe til å klargjøre dels skrifternes ulike art (skrift
med eller uten navngiven forfatter, tidsskrift, samlingsverk o. s. v.), dels
forskjell mellem hovedkort og hjelpekort. Mangel på konsekvens i dette
stykke skaper usikkerhet både hos katalogisator og benytter. Smlgn.
således ordningsordets plass i eks. Liber pontificalis (s. 160) med eksemplene
s. 179. Se også eksemplene Pinelli og Berwick s. 111, hvor det efter
arrangementet ser ut som om eier av et bibliotek skal opføres som forfatter av dets
katalog; eksemplene Luciani og Zola s. 101, hvor en vilkårlig valgt
overskrift anbringes på forfatterlinjen. I tilfelle som disse — og likeså ved
festskrifter — kan det være praktisk og berettiget å anvende navnet på
personalskrif tets gjenstand som ordningsord (NB. hvis det forekommer i titelen, hvad
Luciani ikke gjør), men da i en form som ikke lar det bli opfattet som
forfatternavn.
Regel 137, som lar kirkebygning optrede som kollektiv forfatter, kunde
med ftell være ombyttet med de italienske Regole’s, som i slike tilfelle
foreskriver katalogisering under den »ente» (corporate body) som er opført på
skriftets titelblad. Eks.: Ecclesia Cathedralis Anagnina. Constitution es et
statuta . .. Norme mangler eksempel på sin regel.
Likeså må det i avsnittet om tidsskrifter (ellers meget nyttig med sin
inngående definisjon av begrepet og sine nøiaktige anvisninger for
katalogiseringen) skape forvirring når »the Times» opstilles som forfatter til et register
til bladet (regel 231). At et register til en publikasjon katalogiseres under
dennes titel er en god regel, men for arrangementet burde man heller ha
fulgt ALA’s regel 15 om »Indexes».
Usikkerhet skaper det også at hyllesignaturen anbringes enten på foten
av kortet eller på baksiden (s. 4). Er det noe som bør ha sin faste
plass, så man straks vét hvor man skal søke det, så er det vel
hyllesignaturen.
Hvad eksemplene angår så er de ikke alltid så instruktive og så
omhyggelig redigert som ønskelig kunde være.
Til festskrifter (regel 226) skal det således ifølge eksempel »Louvain»
skrives bikort for den feirede person, ifølge eksempel »Beiträge» derimot
emnekort. Regelen siger intet om hvad der er det riktige.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
