- Project Runeberg -  Den brændende busk / II /
130

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

462
I det samme han slog paa lyset paa toppen av
trappen og saa det mørke som laa hufset sammen
ved foten av den, sank det koldt og sikkert igjennem
ham, at manden var død. Rar og stiv all igjennem
gik han ned — tok i den tunge kroppen og rettet
den litt ut, men blev seiv som kraftløs i armene av at
røre ved den. Ansigtet dens kunde han ikke skjelne
ordentlig, det var i skyggen. Men han stak en haand
indenfor pelsen og jakken, følte utenpaa vesten •— aa
han visste det allikevel, det var forbi. Og det hadde
han gjort —
«Ér’n dau?» Roy, i skjorten endda, stod nogen
skridt ovenfor i trappen.
Paul for op, fra sig seiv av gru skrek han:
«Gaa ind med dig! Gaa op, hører du — gaa op
til din mor og Eva —»
Er’n dau — den haarde, likesæle guttestemmen
sat i ham som et knivshugg, da han slog paa lyset
foran sig og, gik gjennem de nette smaastuerne
med plyschmøbler og palmer som stirret koldt paa
ham.
Saa stod han ved et litet eketræsmalt skrivebord
med en stor avrivningskalender midt imot sig og sa
ned i telefonen til den unge Lund, doktorens søn:
«— men med en eneste gang. Det er en som er
død. Og fru Løvstø vet jeg ikke hvordan det er
med. Det var et kvælningsforsøk. Ekspeditør Aamots
hus — det sisste huset utefter Smaalensveien — dok
toren har været der før. Med en gang, det var bra —»
Saa var det lensmanden. I det samme han skulde
ringe op, kom han til at huske paa det som Lucy
hadde sagt — hun hadde ikke faat svar der. Nei,
naturligvis, han var paa Fosser hos svigerforældrene
— det var jo idag at guldbryllupet var —.
Langt borte fra hørte han nede i røret dansemusik
og surringen av stemmer, mens han ventet — nogen
var gaat for at finde lensmanden.
« — dig, lensmand? Det er Paul Selmer. Jeg er

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:47:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/2/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free