- Project Runeberg -  Bjørnstjerne Bjørnson. Hans Barndom og Ungdom / Anden, gennemsete og forøkede Utgave Første Del 1923 /
110

(1907) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

110

blev en del harcelert. Da det var nedskrevet, fandt han,
at det vilde gjøre mere effekt, om det var paa maalet.
Saa blev det oversat av Ivar Aasen, som noksaa taalmodig
sat paa vort værelse og foretok dette arbeide. Brevet var
forresten meget morsomt og gjorde stormende lykke ved
oplæsningen i samfundet.

Efter avskeden fra «Christianiaposten» overdrog Børge
Hielm Bjørnson at redigere stortings«efterretningerne. Ved
denne tid eller rettere nok noget før gjorde Peter Quam1
et av sine mange forsøk paa at puste liv i det da allerede
hensygnende «Rauma», et selskap stiftet i firtiaarene av
romsdalske og søndmørske studenter i den hensigt at
knytte studenterne fra disse landsdele sammen og det ved
hjælp av selvvirket litterær underholdning en aften hver
uke. Ogsaa her blev Bjørnson et med pen og mund virk«
somt medlem. Selskapets forhandlingsprotokol og versebok
har en del at fortælle herom og vil vel engang tages frem
for at levere bidrag til «en stor mands biografi». Av større
arbeider leverte han her en fortælling, «Den penibleste
dag i mit liv», — en virkelig begivenhet, som nu maaske
endog er glemt av forfatteren selv.

Bjørnson var altsaa ikke ledig. Men han arbeidet med
stor lethet, og der var endnu tid tilovers. Denne an«
vendtes til læsning eller ofredes vort kameratsliv. Som
regel var der om aftenerne fuldt hus hos os i «Rosenlund»,
og dermed fortsattes, da vi ut paa sommeren flyttet til
Skippergaten. Mens jeg i sommerferierne en tid var borte
fra byen og Bjørnson var skarpt optat av sin stortings«
referent«virksomhet, hadde han leiet en stor, og som vi
syntes, elegant stue dernede. Nyt husgeraad av alle slags
var anskaffet, og der laa et vist præg av velstand over det
hele. Han var ikke litet stolt av sit organisationstalent,
da han viste mig herligheten, men indrømmet rigtignok
straks, at han hadde hat god hjælp av vor nye oppasser,
«som i alle dele var et pragteksemplar». Vor gamle tro«
faste jæger hadde forlatt os, han som saa mangen gang
hadde visst at finde noget at lægge i ovnen, naar vore
egne ressourcer var uttømt. Han var permitteret og reist
hjem, — et brev, som vi senere fik, viste, at hans hjerte
hang ved os, som vore ved ham. Men den nye skulde nu
fuldstændig erstatte ham; han var desuten meget kløkti«

1 Den senere skolebestyrer, ved hvis velvilje de ovenfor anførte
digte fra «Rauma»s protokol har kunnet gjengives. (Chr. C.).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:26:48 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ccbjornson/1-1923/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free