- Project Runeberg -  Guldregn /
110

(1899) [MARC] Author: Arthur Conan Doyle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 12. Mislyd i Hjemmet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

jeg alligevel gjøre, Robert? Du ved, at det bare
var en Barneforlovelse. Og hvordan kunde jeg
afslaa et saadant Tilbud som dette? Det var en
Pligt mod min Familie, ikke sandt?“

„Du var i en vanskelig Stilling — rigtig
vanskelig ogsaa,“ sagde hendes Broder. „Men
alt vil nok blive godt, og jeg tviler ikke paa, at
Hektor vil se Sagen med dine Øine. Men ved
Hr. Spurling noget om din Forlovelse?“

„Ikke et Ord. Han var her igaar og talte
om Hektor, men jeg vidste virkelig ikke,
hvorledes jeg skulde fortælle ham det. Vi har faaet
Kongebrev og skal vies i Birmingham, saa der
er sandelig ingen Grund til, at han skulde vide
det heller. Nen nu maa jeg skynde mig, for
ellers gaar Toget fra mig.“

Da Søsteren var pgaaet, gik Robert op paa
sit Atelier; efter at have blandet nogle Farver
paa sin Pallet, blev han staaende en Stund med
Penselen i Haanden og betragte det store tomme
Lærred. Hvor unyttigt syntes han ikke, at dette
Arbeide nu var. Hvad var Hensigten dermed?
Var det for at tjene Penge? Penge kunde han
faa bare ved at sige et Ord, eller for den Sags
Skyld ogsaa uden at sige noget. Eller var det
for at frembringe noget vakkert? Der var jo
Mangler ved hans Kunst. Raffles Haw havde
selv sagt det, og han vidste, at han havde Ret.
Trods al Møie, vilde hans Arbeide dog ikke vinde
Bifald; for Penge kunde han altid kjøbe Malerier,
der vilde gjøre Lykke, og som var skjøn Kunst.
Til hvad Nytte skulde han saa arbeide? Han
kunde ikke se nogen Grund til det. Han kastede
Penselen, tændte sin Snadde og slentrede atter
nedenunder.

Hans Fader stod foran Kaminen; Humøret
var ikke videre godt, hvilket noksom vistes af
hans røde Ansigt og vrede Blikke.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:35:08 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dcguldregn/0118.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free