- Project Runeberg -  Den signede dag /
199

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot Golgata - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

199

Aandeløs lyttet han efter lyd fra kammerset.
Øi-nene flakket brændende. Paa klokkehylden fandt de
en norsk avis moren hadde set i før hun gik
oven-paa. Han tok nummeret av Skandinaven som laa
der og satte sig ved bordet. Ikke et ord saa han.
Men op av spaltene steg et mørkt maal, tungt og
grovt i tonen:

((Ikveld gaar det gale mellem os ... Ja det gaar
gale.»

«Faar saa være,» la han tungt imot. ((Engang
maa det avgjøres om forstanden skal faa raa her
i huset.« Dette forekom ham saa forstandig
ræson-nert at han maatte høre efter, men blev forstyrret
— i trappen lød tassende trin. Straks efter stod
moren midt paa gulvet og saa paa ham, og fra
ham til kammersdøren:

«Ke da e saa staar paa her inat? Va da’n Pete
saa skreik saa stygt?«

«Høhø,» nikket Peder.

Moren snudde og gik. I det hun aapnet døren
til loftstrappen, sloges kammersdøren igjen med et
lett smeld. Blodet størknet i Peder, urørlig sat han

og lyttet. Var dette folk?–––-■ Eller var det bare

trækken?

Hvor længe han sat der og suget til sig lyd, ante
han ikke. Men da han omsider hørte at Susie var
oppe, ruste blodet saa voldsomt til hjertet at han
maatte holde sig for brystet. Da traf han til at se
paa klokken, som stod paa V2II; derav sluttet han
klokken maatte være stanset.

Før han fik sig overtalt til at gaa ind til hende,
gik kammersdøren stilt op, og der kom hun fuldt
paaklædd, med kaapen paa; hun hadde bundet et
av Berets tørkiær om hodet, og tok sig rar ut, mest
som en smaajente der klær sig i langkjole for at
leke vaksen; i ansigtet sat en dyp blekhet, øinene
saa bent mot døren, hun gik forbi ham som om

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0201.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free