- Project Runeberg -  Den signede dag /
303

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Fader, forlat dem —!» - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

303

noe saant? — Lørdagskveld, sier du? Var det ikke
ikveld?«

«Nei.»

«Det var nu neppe lørdagskveld?))

«Vet du hvad han skal tale om?»

«Du spør nu ogsaa!)) Hun kastet sig tilbake til
tegn paa at nu fik det være slut med forhøret.

«Du faar ut med sandheten! Tror du ikke jeg
har merket det er noe du gaar og myler med? Ut
med sproget, jenta mi!»

«Du kan rigtig finde paa at være urimelig! Her
kommer du midt paa natten, og vil vite hvad Tom
farer med! Akkurat som jeg skulde være ilag med
ham? Jeg har ikke set ham paa aar og dag!»

Kaldt, med rynkede bryn stod han og holdt hende
med øinene. Ikke et ord mer sa han. Saa tok han
lampen og gik ovenpaa.

Døren hadde han latt staa igjen halvaapen. Det
var efter midnat; længe hadde han ligget vaken
og stridd med mange ting, laa nu og bålet med
søvnen.

Med ett blev døren skjøvet aapen; en hvitklædd
skikkelse gled ind; stod et øieblik; lukket døren
lydløst efter sig; stod der igjen. Peder blev var
skikkelsen og snudde hodet, uten at kunne avgjøre
enten han nu saa et syn, eller dette var bare drøm.

Men saa kom hun glidende over gulvet. «Jeg
maatte se om du hadde funnet klærne,)) hvisket
hun i en uhyggelig ræd tone. Blev staaende foran
sengen en stund. Da hun merket han var vaken,
smat hun under teppet.

Han flyttet sig aldrig saa lite. Paa aandedrættet
merket han at nu fik han passe sig.

«Var her opredd?« hvisket hun i samme tone.

«Ja,» kræmtet han, og flyttet sig atter.

Et par ganger søp hun tungt efter aanden:

«Vet du ikke dette er vikyskhets synd!«

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0305.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free