- Project Runeberg -  Minder, fortalte af ham selv /
131

(1896) [MARC] Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lidt om Hertzog

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1 * 1
saa smaa, saa smaa, at man ikke gider være iblandt dem ?
Jeg er allerlykkeligst, naar jeg staaer derude alene i Dom-
kirken og arbeider paa Monumentet. Derinde seer jeg de
store Syner fra Fortiden, som jeg siden søger at give Form
paa Papiret ved Lyset her i Trepægleflasken; derude i
Kirken komme de til mig, alle disse Skikkelser fra vore
store Dage; de ere mine Kammerater, min Omgang, — lad
•mig saa være fri for at høre om vor Tid. Jeg vil den
ikke noget. — A propos Domkirken,» vedblev han med en
munter Latter. «Vil Du troe, jeg tilbragte en Nat i Jule-
ugen ifjor ude hos min Dronning i Roeskilde Kirke? Mit
Arbeide havde trukket lidt længere ud end sædvanligt,
Klokkeren glemte at see efter mig og laasede Dørene.
Først da det var saa mørkt, at jeg ikke længere kunde
see, opdagede jeg, at jeg var stænget inde og rimeligviis
maatte tilbringe Natten i den mørke Kirke. Jeg blev dog
ikke uhyggelig tilmode og vandrede om for at faae Varme;
tilsidst satte jeg mig tilrette ved Sarkofagen.
Det var blevet Nat om mig; af og til gjenlød under-
lige Lyde under Hvælvingerne.
«Nu vaagne vore store Døde,» tænkte jeg og troer
sandelig, at jeg sad og ønskede, at min Dronning vilde
reise sig af Graven og tale til mig; men det gjorde hun
ikke. Jeg var saa høitidelig og vel tilmode, som om jeg
først nu var rigtig hjemme. Tilsidst faldt jeg i Søvn.
Hvor længe jeg sov, veed jeg ikke; jeg vaagnede ved at
høre slæbende Skridt nærme sig og see et viftende Lys
nede mellem Pillerne. Jeg var heelt lammet af Kulde,
Haarene reiste sig i det Øieblik paa mit Hoved; men saa
var det den skikkelige Klokker, der var staaet op af sin
varme Seng og gaaet ud i det forrygende Veir, fordi han
9*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 21:43:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ecminder/0151.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free