- Project Runeberg -  Elleve aar /
9

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I begyndelsen — - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

9
det skiftende og glinsende grønne omkring hende og
det blaa oppe i luften.
Den klynkende stemmen som vil narre indpaa
hende tingesten bringer endda noget nytt til bevisst*
het i barnet.
Ingvild tar om begge dukkens ben og kryster
dem sammen i haanden sin. Det gir en liten gniss*
lende laat som gjør hende glad og trassig. Hun
spruter ut i henrykt latter. — Hun vet vel ogsaa, at
naar hun ler, pleier de andre at le med hende. Saa
hiver hun dukken fra sig, meget længer end sisst —
saa langt hun orker. — Derefter husker hun ikke
mere.
Hvis da dette er noget som hun virkelig husket?
Det spurte hun sig selv om senere, da hun blev
voksen. Et barn paa femten maaneder opfatter vel
blandt andet ikke sætninger. Det har travelt med at
opfatte enkelte ord, til sit eget bruk. Og det skjøn*
ner saa meget som det trænger, naar det blir snakket
til og snakket om — som hunder skjønner, av tone*
fald og miner og folks bevægelser. — Men ret som
det var, utigjennem aarene, hændte det Ingvild, naar
hun hørte voksne snakke til smaabarn med tilgjort
stemme — hun husket en som suttret «u*hu*huh,
stakkels Inger græder». Hun grep sig selv i at
snakke slik til smaabarn — «her kommer den lille
skeen og ber dig gape — den lille vovvovven læng*
ter efter at du skal komme og leke med den» — og
langt inde i hende selv gjenlød et bitte litet barns
latter. Den lille som sitter i grønt græs og forgangne
somrers solskin og ler hende ut, det er hun selv. —
Saa hun tok sig i det og rettet sig, flau og latter*
mild: «saa, se her, spis nu da. — Her skal du faa
denne at leke med.»
Det hænder at barn klorer op et myggestikk saa
længe til det blir arr efter det som ikke gaar bort;
naar lyset falder over huden paa en bestemt maate

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0011.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free