- Project Runeberg -  Elleve aar /
174

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

174
og værdige som paa fotografierne i mappen og de
hvite avstøpninger i Nationalgalleriet.
Anine hadde faatt sin yngste søster op til sig; hun
skulde gaa paa Kristiania Handelsgymnasium. Tante
Gæa var ganske ung, med sterkt røde kinder og en
lys pandelugg som hun kruset saa sterkt saa den
bruste tilveirs, derfor tok hun sig høiere ut end hun
var i virkeligheten. Naar hun blev ivrig snakket
hun svært høit; hun lo meget og kraftig. Barna
likte sig uvilkaarlig med et saant friskt og ungt men*
neske i huset. De hørte godt efter naar hun ved
middagsbordet fortalte skolehistorier fra Handels*
gymnasiet. Hun ialfald fik en masse morro ut av at
gaa der — hun hermet efter lærerne paa sit dansk
og hadde opnavner eller kjælenavner baade paa dem
og paa kameraterne. Veninder fik hun ogsaa næsten
med det samme hun var begyndt at gaa der. Ing*
vild begyndte saa smaatt at tro, det blev vist morro
naar hun skulde til at gaa paa en ordentlig skole.
Denne vinteren vilde hun ikke saa gjerne som
før være ute i gaten med de andre barna. — Hun
hadde glædet sig saa frygtelig til at det skulde bli
sne — hun skjønte godt at til jul fik hun vist enten
kjelke eller ski. Og saa viste det sig at julekvelden
fik hun baade kjelke av mamma og pappa og ski
fra farfar, og endda hadde farmor sendt med etpar
skøiter som hadde været pappas da han var gutt.
Da hun kom ut paa gaten juledags formiddag
med alle herligheterne sine, saa glad som en fele,
fik hun vite av de andre barna at det var galt alt
sammen.
Skøiterne var av træ, rødmalte og beslaatt med
et bredt jernbaand under kjølen. Ingen hadde sett
maken til skøiter før, og de lo av dem og sa at det
maate være ku*skøiter. Langt ifra, sa pappa, da hun
klaget til ham — det var sneskøiter, og saanne hadde
alle gutter i Trondhjem.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free