- Project Runeberg -  Elleve aar /
354

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Huset med de mørke kjeldere - VI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

354
som hadde spillet paa orgelet visste hun. Og nu be*
gyndte hun at graate allikevel, og det gjorde likesom
ingenting fordi han ogsaa var her.
Presten kom paa besøk til dem. Han het Andreas
Hansen. Hun syntes han var svært snild; der var
noget ved ham som gjorde det godt at han sat i
stuen hos dem en times tid. Mamma syntes det hun
ogsaa. Men Ingvild kunde ikke huske noget av det
han sa — det gode var ved ham selv. j
De gik til kirkegaarden hver dag denne første ti*
den. Det snedde og sneen tinte bort igjen, gangene
var bløte og de svarte trær hang fulde av draaper.
Blomsterne paa graven var visne, ekle og regnklisne,
baandene laa og slasket vastrukne. Haugen av gule
lerklumper grinte igjennem mere og mere.
De gik op med en krans som var kommet dagen
efter begravelsen. Den var fra Marits gudfar, pappas
bedste ven i Danmark. Den var av bare laurbær*
blader uten en eneste blomst, det var vakkert. Paa
det brede røde og hvite silkebaandet stod nogen
runer og nedenunder paa dansk: «Faa vorde nu
fødte bedre.»
Ingvild visste godt hvor det stod — det var slut*
ten av indskriften paa Tryggevælde*stenen, og det
var en kone som hadde reist den efter sin mand.
Og plutselig var det som hun saa alt sammen —
menneskene som døde og døde, de hadde holdt paa
at dø nedigjennem alle aartusenerne, og mellem alle
de glemte døde hadde der altid været nogen som
deres nærmeste holdt for umistelige og sa om: «Faa
vorde nu fødte bedre.» Og saa levet de videre.
Hele vinteren var bare et eneste opbrudd.
Ingvild visste at mamma visste ikke hvad de nu
skulde leve av. Hun maatte se at faa noget arbeide.
Men det var ikke godt at vite hvad det skulde være.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0356.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free