- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
154

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

154 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

stændig havde kastet fra sig al Uro, og den Bevægelse,
Haanden gjorde, da den atter førtes fra Ansigtet, tydede
snarere paa Mishag over, at han mnogensinde kunde tvivle
eller nære en Skygge af Mistanke overfor den, han havde
betegnet med Navnet «Johannes».

«Nu er saaledes Veien aaben og fri for Dem, Engelbrekt,
til imorgen Middag», sagde Greven opmuntrende, «og hermed
beder jeg dem et hjerteligt Farvel . . . De tager Veien over
Stockholm?»

«Jeg tænker det!»

«Jeg kjøbte for en Tid siden en Gaard der nedenfor
Slottet . . . vil De tage ind der, saa betragt Gaarden som
Deres egen, mens De er i Stockholm!»

«Tak, tak, Grev Hans», faldt Engelbrekt ind og trykkede
med. Varme Grevens Haand, «men i Stockholm tager jeg
ind hos min gamle Ven Henrik Kleinsmed. Gud velsigne
Dem, Grev Hans, for al Deres Velvilje. De er den første
Tysker, jeg har hørt vilde en svensk Mand vel.»

Greven lo og sagde, idet han fattede Engelbrekts Haand :

«Gud være med Dem, ædle Mand, paa deres vigtige
Færd, og maatte han oplade Kongens Øren og Hjerte for
Deres Tale. Jeg skulde have villet, at Kong Erik var her
idag ...!> i

Saa gik Greven, og Engelbrekt stod ene igjen i Værelset.
Han gik en liden Stund op og ned. Det begyndte at blive
halvmørkt derinde, Lyset kunde neppe trænge ind gjennem de
smaa Vindusruder, det eneste, som tydede paa Rigdom i dette
Rum, Thi i Almindelighed brugte man i denne Tid Horn
eller Skind istedetfor Glas i Vinduerne, Det var blot paa
Slottet samt hos de formuende Herremænd, man havde en
saadan Luxus som Glasruder. Udenfor hørtes Stormen suk-
kende fare henad Østanforsaaen ned mod Sjøen.

Om en Stund traadte Herman ind.

«Har du seet Pateren?» spurgte Engelbrekt og standsede
pludselig sin Gang.

Svenden bejaede Spørgsmaalet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0160.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free