- Project Runeberg -  Engelbrekt Engelbrektsson : historisk Fortælling i to Dele /
388

(1895) [MARC] Author: Carl Georg Starbäck With: Jenny Nyström-Stoopendaal
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

»

388 ENGELBREKT ENGELBREKTSSON.

paa Talerens ædle Ansigt, og man kunde let slutte sig til, at
den udenlandske Greve efter denne Dag ikke skulde faa op-
leve mange fredelige Stunder blandt de ædle Herrer af Raadet.
Grevens Blik søgte, da han sluttede sin Tale, Engelbrekts, og
der laa i det ligesom et Spørgsmaal, om han ikke havde
indfriet sit Løfte fra Dagene under deres første Bekjendtskab
om Vaaren i Sæter og paa Kopparberget.

Og Engelbrekts Blik besvarede Grevens, og der tændtes
en Lue af mandig Erkjendtlighed for de frimodige Ord.

«De har talt et Ord, Grev Hans», sagde Engelbrekt med
en Stemme, der vanskelig kunde skjule hans indre Bevægelsé,
«De har talt et Ord, som De skal have Ros for, saalænge
de lever, og tusinde Hjerter skal bede for Deres Vel til den
almægtige Fader deroppe over Stjernerne.»

«I gode Herrer og strenge Riddere», tilføiede han efter
et Par Øieblikkes Ophold, «I har hørt det. Skaf bort den
uretfærdige Foged, og Fred og Ro skal vende tilbage til disse
Bygder, og Dalarnes Landsdel skal herefter som hidtil lade
høre fra sig blot ved Jernet og Kobberet, som brydes ud af
dets Berge og spredes over det hele Rige.»

.«Saadant staar ikke til os», tog Biskop Knut tilorde med
Heftighed, «en slig Magt er ikke Raadet i Besiddelse af, det
vilde være at gribe ind i Kongens Myndighed. De forlanger
for meget, Engelbrekt!»

«Gyd ikke Olje paa den Ild, som er nærved at slukne,
fromme Fader Biskop», gjenmælte Engelbrekt, «Raadet maa
have Magt at handle i Kongens Sted og paa Kongens Vegne,
naar han er fraværende . . . Det staar jo altid til Kongen
selv at gjøre Ændring i Raadets Foranstaltninger, naar han
kommer og kan være tilstede . . .»

Nu hørtes Lyd af Trommer og Krigslure og Summen af
en utallig Menneskemasse, der kom nærmere og nærmere.
Allerede viste sig en Sky af Lansespidse længst henne paa
Veien, farvede røde ved Glansen fra den nedgaeende Sol.
Det var ligesom Paamindelse i Handling om de truende Ord,
som den lille Mand forud havde ladet falde. Biskoppen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:29:18 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/engelbrno/0394.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free