- Project Runeberg -  Enten - Eller : et Livs-Fragment / Anden Deel. Indeholdende B.'s Papirer : Breve til A /
283

(1894-1895) [MARC] Author: Søren Kierkegaard
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Ligevægten mellem det Æsthetiske og Ethiske i Personlighedens Udarbeidelse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

283
ikke i noget frit Forhold til Gud, og i Friheden ligger
netop det Eiendommelige ved den christelige Fromhed.
Dette frie Forhold udtrykkes i Mystikerens Sprog ofte
saaledes, at han er det absolute Du. Mystikeren har
valgt sig selv absolut og altsaa efter sin Frihed, og er
altsaa co ipso handlende, men hans Handling er indvor
tes Handling. Mystikeren vælger sig selv i sin futd
komne Isolalion, for ham er den hele Verden død og
tilintetgjort, og den trættede Sjæl vælger Gud eller sig
selv. Dette Udtryk, den trættede Sjæl maa ikke mis
forstaaes, ikke misbruges til Mystikerens Forkleinelse,
som om det var en mislig Sag, at Sjælen først nåar den
var bleven træt af Verden valgte Gud. Med dette Ud
tryk betegner Mystikeren uden Tvivl sin Anger over,
ikke før at have valgt Gud, og hans Træthed maa ikke
ansees for identisk med Kjede til Livet. Allerede her vil
Du see, hvor lidet ethisk Mystikerens Liv dog egentlig
er anlagt, da det er Angerens høieste Udtryk at angre,
at han ikke tidligere, førend han blev concret i Verden,
at han ikke, medens hans Sjæl blot var bestemt abstrakt,
som Barn altsaa, valgte Gud.
Mystikeren er, idet han har valgt, co ipso Hand
lende; men hans Handling er indvortes Handling. For
saavidt han er handlende, har da hans Liv en Bevægelse,
en Udvikling, en Historie. En Udvikling kan imidlertid
i den Grad være metaphysisk eller æsthetisk, at det
bliver tvivlsomt, hvorvidt man i egentlig Forstand tør
kalde den en Historie, da man derved jo tænker paa en
Udvikling under Frihedens Form. En Bevægelse kan i
den Grad være desultorisk, at det kan være tvivlsomt,
hvorvidt man tør kalde den en Udvikling. Naar saaledes
Bevægelsen bestaaer i at et Moment atter og atter kom
mer igjen, saa har man unegtelig en Bevægelse, ja man
kan maaskee opdage en Lov for Bevægelsen, men man
har ingen Udvikling. Gjentagelsen i Tiden er uden Be
tydning, og Continuiteten mangler. Dette er i høi Grad

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:44:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/enteneller/2/0289.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free