Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Dødsferden nord for Grønland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
leiren, og Lauge Koch fortalte i sin beretning like etter tilbake-
komsten til Etah at Wulff hadde tatt avskjed med dem, vinkende
med et smil.
Rasmussen og Freuchens ble sittende oppe hele natten. Ras-
mussen fortalte stillferdig om alt det vonde som hadde hendt.
Det pinte og plagde ham at to av deltakerne var bukket under.
Han spurte Freuchen gang på gang om han hadde handlet rett,
om han kanskje burde gått fram annerledes. Freuchen mente at
det ingenting var å bebreide ham. Den eneste feilen var at han
hadde tatt Wulff med på ferden i det hele tatt. Knud Rasmussen
og Ajako hadde utført en kjempeprestasjon da de i fykende dags-
marsjer hadde tatt seg fram til Etah for å hente hjelp. Nå var
det iallfall håp om å redde de andre fra undergangen.
En hjelpeekspedisjon ble utrustet neste dag og eskimoene satte
av sted med god fart. Rasmussen og Ajako var for utmattet til
selv å dra med nordpå igjen, de måtte bli i leiren.
Hvordan gikk det så de andre? Wulff, Lauge Koch og de to
eskimoene som slet seg fram langt, langt borte?
Allerede før Rasmussen og Ajako forlot dem hadde dr. Wulff
vært meget nedfor. Han orket ingenting og måtte hvile alt i ett.
Det var ikke så rart med de andre heller, den minste anstrengelse
gjorde dem svimle og matte i knærne. Wulff interesserte seg for
plantene sine, ellers brød han seg ikke om noen ting. Når de
hadde marsjert tre timer protesterte han mot å gå lenger. Etter
en hvil og en skvett varm te var han i stand til å fortsette en
stund, men kreftene ble stadig mindre. Like før Rasmussen og
Ajako dro etter hjelp foreslo Wulff og Lauge Koch noen dagers
hvil for å samle krefter, og det ble slått leir. De to eskimoene
som var igjen hos dem skulde jakte for om mulig å skaffe noe
mat. Da Rasmussen dro fra dem, lå Wulff på en mosekledd hylle
som i en seng. Han smilte og viftet til avskjed:
— Glem nå ikke å sende noen pannekaker med hjelpesledene!
Etter ti dagers fravær er hjelpeekspedisjonen tilbake i Etah.
Hva har den å melde? Hvordan er det gått? Er alle med hjem?
Alle berget?
Rasmussen hilser først på Lauge Koch, som vakler bort til en
68
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
