Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen gjør spranget fra hundeslede til fly
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men det var ikke bare i rettssalen han opptrådte. Han ble også
av den danske stat sendt til Øst-Grønland. Den sjette Thule-
ferden skulde gå av stabelen. Der ble foretatt alskens vitenska-
pelige arbeider på denne turen og Knud Rasmussen samlet selv
eskimoiske sagn og myter. På ferden gjorde han bruk av en 10
tonns motorbåt på 35 hk., «Dagmar», oppkalt etter hans frue.
Utenfor den ugjestmilde og farlige sør-øst-kysten tok det til å
blåse opp, og svære mengder kalv-is og isfjell tvang båten
ut til havs. Båten, som var kjøpt inn fra Norge, mistet plutselig
styringen. Linen som var festet til jollen de hadde på slep,
var kommet inn i roret. Telegrafen fortalte deroppe fra at Ras-
mussen var savnet. Ingen hadde hørt noe fra ham trass i at båten
var utstyrt med radio. Engstelsen bredte seg mer og mer etter
en tids forløp.
Lenger og lenger drev de til havs, stormen brølte fra alle kanter
og isen fylte opp havet rundt dem. Roret var forsvunnet, men
ved hjelp av seilene og motoren og et nødror som de omsider fikk
slått sammen, ble det en slags skikk på tingene. Noen brått hadde
slått jollen inn på akterdekket med slik voldsom kraft at rykket
hadde knekket motorens skrueakse. Linen ble slitt tvers over og
jollen drev til sjøs. Stormen vokste til orkan. Dag etter dag gikk.
Omsider var de drevet 80 kvartmil utpå i retning av Island. Nød-
roret mistet de den andre dagen. Etpar kajakker ombord ble skyl-
let vekk som fliser. Først den fjerde dagen kunde båten seile
- mot land. De var berget.
Denne ferden var en forberedelse til neste års ekspedisjon med
fly. Selv var Rasmussen en ivrig tilhenger av hundekjøringen og
priste seg lykkelig over at han var født i en tid da polarforsk-
ningen med hundesledene ennå ikke var foreldet. For alle våre
opplevelser ligger jo nettopp i de mange leires sødme og avveks-
ling og de mange oppholds anledning til å lære, sier han selv et-
steds. Disse ordene skriver han da han borte i Alaska opplever
menneskenes spenning foran noen flyveres komme, og han slutter
med disse ordene:
— Og for annen gang ser jeg tydelig for meg det lille slede-
120
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
