Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Knud Rasmussen gjør spranget fra hundeslede til fly
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tankene vellet nok fram i ham.
Han løftet hånden til den siste hilsen, et svakt smil gled over
. hans syke ansikt:
— Farvel Grønland, farvel mitt folk, farvel! På gjensyn!
Etter 10 dagers reise var skipet i København. Knud Rasmussen
ba lægen om å få kle på seg og gå i land. Han vilde ikke være
noe vrak, en syk som måtte transporteres. Men fotturen gikk
ikke lenger enn til den ventende bilen.
Nå var han vel hjemme i Danmark under kyndig lægebehand-
ling. Nå var det håp om å få ham frisk og rask igjen. Familien
og vennene følte seg lettet. Det gikk mot jul, folk stimet rundt i
Kongens København og gjorde juleinnkjøpene sine i den strålende
opplyste byen. Knud Rasmussen lå i sin seng og var på bedringens
veg. Den 20. desember skulde kringkastingen sende hilsener til
Grønland, og intet var da naturligere enn at Knud Rasmussen ble
tatt med i programmet. Selv var han ikke så bra at han kunde
snakke i radio. Han fikk da en god venn av seg, overrettssakfører
Sand, til å lese opp sin hilsen.
— Du skal begynne med et riktig hei, sa Knud Rasmussen til
ham, så de deroppe forstår at det ikke er noen begravelsestale du
holder og at de begriper den gamle ørnen nok et øyeblikk har fått
stekket vingene, men at de holder på å gro igjen. Og si endelig
at jeg til sommeren igjen regner med at vi kan følges til
Thule!
Samme dagen var en annen venn inne hos ham, og Rasmussen
betrodde ham da at lægen ikke bare hadde stillet ham i utsikt at
han skulde få komme opp igjen — kanskje måtte han den første
tiden gå med stokk, men det fikk han overse — men at det også var
godt håp om at han skulde få komme ut på langferd igjen! Uvirk-
somheten pinte ham voldsomt, og for første gang hørte vennen
Rasmussen misunne noe menneske noe. Halvt bortvendt sa han
at han misunte vennene all deres travelhet og alle opplevelsene.
Pasienten var såpass kjekk at han gikk gjennom en foreløpig eks-
pedisjonsberetning og foreslo enkelte forbedringer. Vennene for-
talte om hvor de skulde tilbringe julen, og plutselig sier han til
123
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
