- Project Runeberg -  Vore fædres lif /
120

(1888) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Ham bad Thorgrim Thorsteinsson og Thorkel Sursson til sig;
thi de havde ogsaa Gjestebud. Saa fort;elles det, at begge
Thor-grimerne og Thorkel gik til Smedjen og lukkede den til; saa tog
de Stumpeme af Sverdet Graaside, som Thorkel havde faaet i
Skiftet med Gisle, og Thorgrim Ne v, der ogsaa var en flink Smed.
lavede et Spyd af dem; ved Kveldstid var det fåordigt, og saa gik
de ind og lagde sig.

Anund fra Medaldal kom til Gjestebud hos Gisle, tog ham i
Enrum og sagde, at Vestein var kommen til Island og var
ven-tendes til IIol. Gisle var ikke sen, kaldte paa sine Huskarle
Halvard og Haavard, bod dem drage nord til Anundfjord og mode
Vestein. »Hils ham fra mig,« sagde han, »og sig ham, at han maa
blive hjemme, til jeg kommer og soger ham, og at Vestein ikke maa
komme til Gildet i Haukedal.« Han gav dem et Knyttekkede med,
og der laa den halve Penning til Jertegn, om Vestein ikke vilde tro
dem eilers. I)c drog da afsted tilsjos fra Haukedal, roede til
Lae-karos og gik iland der til en Bonde, som hed Besse og boede paa
Bessestad; de hilste ham fra Gisle og bad ham laane dem to Heste,
som han eiede; de hed Bandvetterne og var de rappeSte Ileste der
i Ejordene. I lan laante dem Hestene, og de red afsted, indtil de
kom til Mosvoldene op under Hestfjeld.

Vestein var imidlertid redet hjemmefra, og det traf sig saa, at
han red nedenfor Sandmelen ved Mosvolden, medens de red ovenom,
og saaledes red de om hverandre.

Da Halvard og Haavard fik vide, hvad Vei Vestein havde
taget, vendte de om og spraengte afsted, alt det de aarkede. Ved
Gemlefallsheien naaede de ham, men da styrtede I lestene. De
sagde sit Erende til Vestein og kom frem med Penningen, som
Gisle havde givet dem. I lan tog frem den anden Halvdel af sit
Pengebelte og blev meget rod. »Sandt er det, I siger,« sagde han,
»og hvis I havde modt mig for, vilde jeg have vendt om; men nu
lober alle \’ande til Dyrefjord, og did faar jeg nu ride. I kan seile
hjem og melde Gisle og min Soster, at jeg kommer.

Morgenen efteråt Vestein var kommen til Ilol, lod han basre
op til sig to Poser med Varer, som han havde med; af dem tog
han ud et Teppe, som var seksti Alen langt, en 1 loveddug, som
var tyve Alen lang og guldbroderet, og tre indvendig forgyldte Skaaler;
dette lagde han frem og gav det til sin Soster, Gisle og sin
Eds-bror Thorkel, om han vilde tage imod det.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:16:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fadresliv/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free