Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIV. Tankene på Catherine optok mig hele den uken
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dronning Gåsefot 103
grove sanser. Slik går det til, unge venn, at de vakreste
deiene av universet ikke kan sees av oss og bare apen*
bårer sig for lærde som har væbnet sig med apparater
egnet til å opdage dem. Flodene og markene i luften er
f. eks. usynlige for Dem, enda synet av dem i virkeligheten
er tusen ganger rikere og mere skiftende enn de vakreste
jordiske landskaper.
Vit da at det i denne glassballongen finnes et solpulver
som særlig er egnet til å få den ilden som er i oss, til å
flamme op. Og virkningen av denne opildningen lar ikke
lenge vente på sig. Den består i en skjerpning av våre
sanser, som tillater oss å se og røre ved de luftåndene som
svever omkring oss. Så snart De har brutt det seglet som
lukker for åpningen i denne glassballongen og har åndet
inn solstøvet som stiger op av den, vil De i dette værelset
se en eller flere skikkelser, som ligner kvinner ved det
krumlinjesystem, legemene er formet efter, men som er
meget vakrere enn nogen kvinne nogensinne har vært, og
det er i virkeligheten salamandrer. Uten tvil vil den sala*
mandren jeg ifjor så i Deres fars vertshus, vise sig aller
først for Dem; for hun liker Dem, og jeg rår Dem til straks
å tilfredsstille hennes ønsker. Sett Dem nu altså rolig i
denne lenestolen foran dette bordet, ta korken av glass*
ballongen og innånd så sakte innholdet. Snart vil De se
at alt det jeg har forutsagt, vil skje til punkt og prikke.
Nu går jeg fra Dem. Farvel!»
Og han forsvant, underlig brått som han brukte. Jeg
blev igjen alene foran glassballongen, men nølte med å ta
bort korken, av frykt for at det skulde strømme ut be*
døvende dunster av den. Jeg tenkte mig at d’Astarac efter
alle kunstens regler hadde fylt den med damper som fikk
den som innåndet dem til å sove og drømme om sala*
mandrer. Jeg var enda ikke filosof nok til å ønske å bli
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
