- Project Runeberg -  Fantastiske noveller /
168

(1897) [MARC] Author: E. T. A. Hoffmann Translator: Johannes Magnussen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Stamhuset

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

168
føre ganske almindelige moralske og temmelig Bade Grunde.
Friherren gav ham det Hverv at underhandle med den fjendt
lige, pengebegjærlige Hubert. V. gjorde dette med Baa megen
Forsigtighed, som det var ham muligt, og han glædede sig
i høj Grad, da Hubert endelig erliiZkrk^k: ,Lad det da være
saa. Jeg gaar md paa Stamhusejerens Forslag, men paa den
Betingelse, at han nu, da jeg staar paa det Punkt, at jeg
paa (^runcl al mine Lreclitor6rß Haar6k66 er ved at miste
min Ære og mit gode Navn for steclse, betaler mig tusens
Freden ksdorer kontant og tillader, at jeg i det minste i
nogen Tid i Fremtiden opslaar min Bopæl paa det smukke
R ... hos min gode Broder."
„ Aldrig i Evighed!" udbrød Friherren, da V. meddelte
ham Lro6erenB Forslag. ,Jeg Faar aldrig i I^viFkecl in6 paa,
at Hubert opholder sig et eneste Minut i mit Hus, naar jeg
har ført min Hustru hertil. — Gaa, min kjære Ven, og sig
til Fredsforstyrreren, at han skal faa to tusena’ Frederiksdorer,
ikke som Forskud, nej, som Gave, hvis han blot vil tåge af
Sted - af Sted!"
V. vidste nu paa en Gang, at Friherren havde giftet sig
uden sin Faders Vidende, og at Granden til Brodertvisten
ogsaa maatte ligge i dette Ægteskab.
Hubert hørte stolt og rolig paa V.’s Ord og sagde, da
han var færdig, med mørk Mine: ,Jeg vil betænke mig; men
foreløbig bliver jeg her nogle Dage."
V. søgte at forestille ham, at Friherren dog i Virkelig
heden gjorde alt for saa vidt som muligt at holde ham ska
desløs, naar kan afstod den frie Formue, og at han aldeles
ikke kunde beklage sig over ham, selv om det maatte ind
rømmes, at enhver Ordning, som i en saa overveiende Grad
begunstigede den førstefødte og stillede de andre Børn i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 00:37:22 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fantanov/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free