- Project Runeberg -  Fedraheimen. Eit Blad aat det norske Folket / 3:die Aargang. 1879 /
92

(1877-1891)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

92

Fedraheimen.

22de Marts 1879.

500 endaa upp til 800· Enno er ikkje alle Vaner
fyr Fiske ute; men dei tru no helst, at det ikkje
vert stort meir no. Sildi hev haldet sig ute paa
Havet; innmed Land hev ho voret berre med Ut-
sira. Der havadei havt nokre Laasar, so at enkle
Notalag ogso hava tent nokot; men best hava dei
gjort det med Garn og Pøsa- (elder Snorpe-) Nø-
ter. Det treffer segso heppet, at dei armaste Fi-
skarar ostaste er med paa ein Garnbaat, — for
det skal der minst Utlegg til, — og dei hev tent
gilde Pengar.
mengd, som er uppfiskat likavel; men det er god
Bata, ogho hev voret i høg Pris. Fortenesta kjem
nok helst til Skutenesayno; Fiskararne derifraa skal
idet heile hava fiskat myket betre en dei fleste
andre. Det syner ogso att i Byarne ogshjaa
Landhandlarar. Der kjem no ofta Folk baade
med Hundrekrune-Setlar og større Setlar og vil
betala Skuld. J desse pungetronge Tider kjem
det sjolvsagt vel med. Det galnaste er, at dei no
betala gamall Skuld og vil horga att fyr større
Sum. Det er Vis det med Fiske; tenar ein godt
eit Aar, so skal der kostast dubbelt paa Fiskegreidur
til det næste, og daa kann det verta mest berre
Tap. Visst er det, at Folk gleder seg yver, at
Sildi er komi so mykje att. Det er tungt fyr
mange Bygder, der Gardarne er so sundskifte, at
det mest berre er Strandsitjarar, som bu der, naar
Fiske fleire Aar-B i Rad vert klent.

Tvo Vetcratlar. Peter Thorsteinsson
Snedsbn (Cidskogen) do nyst, 93 Aar gl·; han
var med i Bardagarne paa Matrandmoen og
Skotterud i 1814; han hadde aldri voret sjuk·
Til Z Dagar fyrr Datiden hogg han mest all den
Ved, som turvtest paa Garden, han var, og han
las i Bok utan Brillur all sin Dag; Tl)or Stils-
son Honernd (Tju1na) er likeins nyleg daaen,
89 Aar gl.;han var med paa Briggen ,,Lolland«
iSjoslaget i Lyngoyrx den Ldre Septbr· 1811
var an likeins med og tok ein engelsk Brigg,
Maudlyz han og hadde altid voret frisk — til
eit halvt Aar fyrr Avgangen.

Til Vitenskapsfclskapct i Throndheim er
innsendt eit Fmid fraa Garden Stavaa i Uppdal«
det rikaste and fraa Bronsealderen, som er gjort
i Noreg. Det Funiie er: 2 vridiie Hovud-Ringar,
9 Hals-elder Arm-Ringar, sume spiralvridne, sume
nvridne, 1 ,,Tutulns«, deikallar, 2hektelike Skart-
saker med store Spiralrullingar og 4 ,,Ke»ltar« av
ymse Former, alt av Bronse. Fuiid fraa’ Vronse-
alderen er sjeldne i det Nordansjellske, og Ein skulde
minnst venta slike Fund i so shogtliggjande Vygder
. som Uppdal· Ogso i Rennebu, 2 Miler fraa Stavaa,
er funne Vronsesaker, og endaa i Kvikne ein einskild
Ting fraa denne Tidi.

Fraa Frederiksljall. Sunndag Kvelden Kl.
51Z2 den 9de Marts saag dei fraa Festnings-
bakken mot Vest eit Luftsyn: fyrst ein Festning,
sidan ei einskild Byggning, som kom burt litet um
Senn. Det Heile varde berre nokre Minutt.

Sveriks finastc fine Folk bur iKristiansftad.
Der vart nyleg nppfart ,,Samsundets Siyttur« av
det Lindmarkske Skodespilarselskap. Selskapet vart
sramkallad ·—«— av Vyens borgarlege Element. Sam-
fundets ,,Styttur« og dei, som høyrer til deira

Krins, varikkje med iApplausen, segjer ,,Krjstians— ·

stadsbladet·«. So sine er dei ikkje iKristiania.
Der kjenner dei se eg raamade av Satiren og meiner,
at han gjeld berre Arendal·

Kristiallia By skal etter Jnnstilling av ei
Nemnd hava 13 Kyrkjesokner nemleg: 1. Oslo, 2-
Gronland, Z. Nazaret (Kampen), 4. Betlehem (Rode-
løkka), 5. Paulus, 6. Sagene, 7. Gamle Aker, 8
Petrus (Hegdehongen), 9. Tri-Gining, 10. Johannes,

l Jakob, 12. Vaar Frelsar, og 13. Garnisons-
samnaden. Fyr desse 13 Samnadar skal vera 21
Prestar, og det vil soleids konia 1 Prest paa 4919

Menneskjur. No kjeni det 5270 Menneskjur paa
kvar Prest· 4 nye Kyrkjurvertsyreslegjetuppfizlrde

B. Vjarllsoll hev skrivet ein lang og greid
Artikel i ,,Dagbladet« um Flagsaki og Samhavet
til Sverik. J ein tidlegare Artikel sa’ han, at han
fyrr hadde trutt, at Forslaget kom for tidleg, men
at han no skynar, at det kjeiii mange Aar for
seint· Ogso me trur, at det kjem i seinste Laget.

Alt i alt er det ikkje stor Silda- «

Vil Svenskarne ikkje med Vyrdnad sjaa spaa vor
vaksande Nationalkjennsla, so er det ein Grunn
meir syr oss til aa ganga fram den Veg, som
fører til Maalet: aa verta eit Folk; for me er
ikkje nokot Folk enno, meiner Bjkirnsom

Flagmstct Det stal vera Tanken aa gjeva
ut i Bok dei tri Foredrag, som vart haldne paa
Flagmotet.

Um strenge Vetrar, som det hev voret no eit
Par Aar, um ikkje just i Norig, kann me upplysa:
Aar 1048 vor Nordsjoen so tilfrosen, at Var-g-
flokkar gjekk yver Jutlandshavet fraa Norig til
Danmark. 1063 var Thems-Elvi i England tilsrosi
i 14 Vekur. 1269 var Englandshavet millom
Skottland og Norig og likeins Jutlandshavet heilt
tilsrosne 1292 og 1294 gjekk dei Jsen millom
Norig og Danmark. 1899, 1407«, 1408, 1423 og
1424 var Englandshavet tilfroset, og det fyrste av
desse Aari koyrde dei Jsen millom Skaane og
Pomern’ 1408 kom store Vargslokkar til Jutland
yver Jsen fraa Norig· 1513 og 1524 ferdadest
dei med Hest yver Øystersjoen fraa Skaane til Lii-
beck; paa Jsen bygde deiBordbuder til aa herbyr-
gera Ferdafolk· 1572 for det endaa Pintseftan
Folk yver Jsen fraa Sverik til Reval. 1758 gjekk
Svenskekongen Karl X Gustaf yver Litle- og Store-
Belt med ein Her. 1709 sraus alle Sjoer i En-
ropa, Telen var jamt 4 Alner, Fuglarne datt stiv-
frosne ned fraa Lufti, og Folk fraus ihel i Misund-
tal, i England fraus alle Vokstrar burt, i Frank-
rik Olje-(Oliven) og i Jtalia Orange-Trei. Ogso
seinare var det mange strenge Vetrar. 1715 var
Karl X11 bnen til aa fara med ein Her yver Jsen
til Sjæland, men Toyr hindrad honom· 1719
sraus 4000 Svenskarihel paa Thydalsfjelli av
dei 9000 Mann, som General Armfeldt forde til
Throndheim· 1789 reiste dei i Paris ein Snjo-
Pyramide med ei Jnnskrist, som stod i fleire Vikur,
og endaa etter Paaske kayrde dei Vedlass paa Jsen
millom Malmay og Kaupenhamn; baade Presteii og
Klokkaren ved ein Kyrkjesamnad i Skaane fraus
hitt Aaret ihel ein Sunndag paa Ferd til ei An-
nekskyrkja J vaart Aarhundrad er Cttervetreii
1812 aa merkja; det var daa den franske Heren·
for Skeivferdi fraa Nussland, og 300,000 Mann
og 90, 000 Hestar umkom mest av Kulde paa Vegen.

Professor Svett Nilssoit i Lund, som den
8de Marts fylde sitt 92 Aar, hev no utgjevet si
Reiseskildring fraa Norig Aar 1816.

Det Spelstykkje, B. Bjortison havde med
seg til Kristiania Theater, heiter ,,Leonarda« og
hev 4 Komur (Akter). J Wien vart ,Det nye
System« uppfartpaa Stadttheatretden 10de Marts.
Sonen hans Bjarnson er i Wien og utdanar seg
fyr Theatret-

Freds-Apostelcn Elilm Bnrritt i New-York
er nylegdaaen, 68Aar gamal. Det hev ikkje voret
hoyrt stort til honom i den siste Tidi, men fyr ei
20 Aar sidan var hans Namn paa alle Munnar
go hans 01ive Leaves (Ol1eblad) som preikad Fred
yver Jordi, i Alles Hender·

J New-York vildei reisa ein Allskule mest fyr
aa utdana Negrar og Fargade til Lwrarar fyr dei
fargade Folk i Sudriki. Nokre rike Menn i New-
York hev gjevet store Pengesummar til Verket·

Utlaudet. Den danske Regjeringihevspurt
etter hjaa den prøysisk,e, korleids ho stellte- seg til
det nordslesvikske Spursmaal no, etter at Artike15
i Pragsredenvar utstroken, og hev fenget til Svar
Regjeringi held Spursmaalet fyr endeleg avgjort
ved Semja av llte Oktober 1878.

Det gjeng sullt upp av· ,,Amiexions«-Segner
nm Dagen. Snart heitest det, at Tydskland vil
taka heile Danmark og gjera det til sin Admiralstat,
snart at det vil nagja seg med Jylland; so er det
fortalt, at Bismarck og Waddington hev samstum,
at Tydskland skal take Rin-Kvislerne og at Frank-
rike skal halda seg skadelaust i Belgia; so er det
fortalt, at Vismarck og Andrassy hev sleget seg
saman i Røvarlag: Bismarck kastat sine Augo paa
Holland og Rin- Osarne og Austrike, som alt hev
lagt under seg tvo av dei beste slaviske Fylke, vil

halda stam, som det stemner, og fyr det syrste taka
Novabazar-Sysla; og endeleg so hev detvoretsagt,’
at Austrike og Rysslandskal ha lagt yver aa byta
Rumcenia imillom seg. Men det er visseleg Blad-
skrynjor alt ihop.

Frankrike Den motiverade Dagsordningi.
som fylgde etter Ordkastet um Klaga imot Minist-
rarne, lydde soleidst ,,Fyrr enn Folkethinget gjeng
yver til si Dagsordning att, skeer det enno ein
Gong fast, at Ministrarne vv 16de Mai (Broglie
og dei andre) og av 23de November (Rochebouet
o. d. a.) hev,ved sine brotslege Tiltak imot Repu-
bliken, sviket det Styre, dei tente, trakkat Logi og
dei aalmenne Fridomar under Fotog hev ikkje viket
fyr Landsens Harin og mannlege Raadgjerder, fyrr
dei hev ført Frankrike like innaat Grensorne aat
ein Borgarkrig· J Yvervitning um, at den vard-
nad, som dei no er heimfallne til, tillæt den sigr-
ande Republik aa ikkje hefta seg med aa forfylgja
Fiendar, som no er fordømdetilVanmagt; iTanken
paa, at Frankrike treng Fred og Ro til aa raada Vot
paa det Vande, deihev gjort, og at Tidi er komet fyr
det republikanske Riksihing til aa helga seg heilt
til Utarbeiding av dei vigtuge økonomiske, indti-
strielle og finansielle Loger, som Landet krev av
det, og som det ventar aukat Velstand og Velvære
av — skyt Thinget til Doms aat Folket sitt zSams
vit det, som alt paa hagtidleg Maate hev vist heim-
att Ministrarne av 16de Mai og LZde November
deira brotslege Raad og Gjerningar. Jnnriksmi-
nisteren ermanad til aa lata denne Raadgjerdiverta
kunngjord ved Uppslag i alle Frankrikes Sokner·«
Dagsordningi vart vedteki med 240 R. imot 154.

tysingan

N0.1 (mec1 TillegsblacU av Sklifte: ,,Pk«r
bondeba1118ts bokmktl« e1 utkoina og Sandt
lagsmennom. Det gfir til: lsalc lær Redekka
heim. No. 2 er au kome no. Vil Heire vera med
i ,,N01-sk Skulehoksamlag««, mTi dei teikne seg
no, So dei foer alt. Pris el; porto: 2,20 Kr-
«c«jr18g. 0. J. Høyem — deatsos.

Folkehogskalen paa Bigntarki
med Grimstadk

held Jenteskule fraa 1ste Mai til siste Juli. Ma-
ten og Husvceret koster 28 Kr., Skolen S Kr-

Sengklæde lyt ein taka med seg-
V. Ullntann.

Ytatalkeimkn

eit srilyndt Folkeblad paa norskt Maa-l, kjein ut i
Kristiania kvar Onsdag og Laurdag og kostar med
Postpengar 2 Kr. 20 Ø. fyr Halvaaret. Det inne-
held: Forteljingar (nye og umsette), Dikt, Folke-
Eventyr og Segner, Avhandlingar um Dagsens
Spursmaah Reise- og Naturstiloringar, Skalk-Ar-
tiklllk- VVeVieNdiNgar, Nhtt fraa Jnnland og Ut-
land, ledige Lærarpostar, Rispur o. m. Ymse
Stykkje er paa Bygdemaal

Dersoin Cin tingar og betalar fyr heile1879
no strakst, kann Ein faa heile Aargangen 1878
fyr ein Pris av Kr. 240, so langt Upplagetrekk
Betalar Citr fyr 6 Ekspl» sæt Ein det 7de sritt.
Prøve-Numiner kann Eiii faa, naar Cin skriv um
det til Ekspeditionen» — Brev utn Prøve-No. er
ikkje portofrie.

Ein kann tinga Bladet paa alle Postlms og
Brev til ,,Fedrahei1nens Ekspeditioii, Kristiania«
Pengar maa fylgja.

—- Naar du sendci Pengar til chrahci-
men, so faa altid Po stkvitteriiig fyr dei.
Dersom daa ikkje Blodet kjcm Um ei l4
Dagars Tid, so skriv til Ekspeditioiieii Um
det, sog send Kvitteriiigi, so skal Eksp sjaa
aa gjera Greida.

Trykt i Ziingvolds Voktrykkeri.
lJernbanegata No 6)

Kristiania.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 01:21:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fedraheim/1879/0092.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free