Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
6
Fra en liten stue på moen stiger en halvgam*
mel kvinne ut over dørstokken. Hun står litt
og likesom værer og kjenner på draget i luften.
— Dæ flør, mumler hun hen for sig, som til
sig seiv bare.
— Dæ flør!
To unge piker kommer frem i døren, står en
stund stirrer ut over fjorden, drar så tør*
klærne frem over pannen og går langsomt ned
mot sjøen, der tverelven møtes med storelven,
så Moen spisser sig til et nes.
Den ene er lyshåret, hun er fin og smekker,
hun er mest bare barnet ennu, har slett ingen
bryster under det grove kjoleliv. Tørklædet
skygger over en bred panne, nesen er smal og
litt krummet. Underleben er fyldig, men uten
stor rødme. Heller ikke i kinnene er der noget
rødt som blusser. Hele det smale ansikt er
blekt, litt grålig. Men det ser én bare når hun
øinene. Og da legger de lange vipper
en enda gråere skygge over det bleke ansikt.
Som hun nu går der, med åpne øine, ser én bare
øinene. Store og blå fyller de likesom hele an*
siktet, og kommer én i møte, som to himmel*
blå lys, svevende gjennem rummet.
Hun har små og smekre føtter. Og hun går
ikke på dem. Det er mer som om hun alltid
danset hen over jorden. Hun har tretøfler på
føttene. Og for hvert skritt bøier hun foten
med en rytmisk vuggen inne i tøflene. Og ryt*
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
