Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
45
— Han er vel kje kommen, han ho ska ha,
ennu, sa han:
— Å kjem ’n så får ’n ei staut kjærring, dæ
kan e sei de.
Johan svarte ikke. Han vred sig unda hån*
den på Hans, og begynte å gå. Hans fulgte.
Johan gikk med lette, korte trin og små grøs*
singer nu og da gjennem kroppen.
Med lange, tunge skritt gikk Hans, litt kro*
ket i knærne. Rett som det var løftet han ho*
det og fnøs hørbart ut av nesen, som veltet der
tunge stønnende vellystbårer gjennem den
sterke karen.
Det lakket til kvelds. Og hjemme på tunet
stod storparten av ungdommen i grenden. De
stod i små klynger og pratet. Lys jentelatter
small som knallende luer op fra klyngene. Og
kneggende ungguttskratt skrallet nu og da ut i
kvelden.
De tystnet da Hans og Johan kom inn på tv*
net. Alle snudde sig, så på de to og hilste:
— God kveld!
— God kveld! sa Hans med høi og festlig
klang i røsten.
Så fikk han øie på spillemannen som satt for
sig seiv borte på stabburstrappen med felen
under armen.
Da sa han ... og røsten runget mellem
husene:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
