Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
75
helt stille og så på ham. Fra en liten glugge
fløt en skrå lysstråle like mot hennes ansikt og
la et skjær som av glødende malm over hen*
nes hår og hennes mørkladne åsyn.
Han stod litt og klaret strupen. Så sa han og
var underlig rusten i mælet, at Jens var gått
fra gården, og kom ikke igjen før kvelden.
Og han steg et skritt lenger inn i løen, og
rakte armene mot henne, litt usikkert, som fam*
let han i mørke.
— Kve du vil? sa hun og strakte hendene
vergende ut for sig.
Men der var så liten harme i stemmen. Det
var som stod hun bare, trygg, og skjøv vekk et
plagsomt barn.
Og han fattet ikke at hun verget for sig, for
alvor. Han trengte på, prøvet å ta henne i sine
armer, vilde dra henne tett til sig og legge
henne ned.
Men hun tok ham med begge hender i skul*
drene og holdt ham fra sig. Hun stod med ryg*
gen mot veggen. Og hendene om hans skuldre
kjentes stålhårde, og armene sterke som en
manns.
— E e kje jente meir. E e gift kjerring, sa
hun.
Han strøk henne over hendene, klappet de
runde armene. Og hvert stryk gikk som varme
rislinger gjennem henne. Hun blev vek i
knærne. Og han kjente hvor armene hennes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
