Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IX
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
140
— Hvorleis gikk det med fløtningen? sa garn*
lingen og lo med en knirkende låt i strupen.
— Korleis dæ gjek? sa Brynjulv:
— Ho rak ikkje langt den tunge bjørka, før
ho sokk. Og nu ligg dæ tett med kvit bjørk og
ratner på botnen av elva. Og e har kje ei bjørk
igjen i lia, te å ta never a, sa han:
— Så e veit ikkje kve e ska ta me til. E må
vel gi me i lag me tømmerhuggaran, eller ta
arbei på bruket.
— Og det var ikke bedre stelt for brødrene
hans, sa han:
— De hadde hatt bra fortjeneste av å fange
dyr og fugl i skogen og på fjellet. Men nu
skulde det bli slutt med det og, hadde han hørt
Engelskmennene vilde jage seiv, og hadde latt
ord falle om at ingen annen fikk lov til å sette
en snare, eller løsne et skudd i skogen.
— De hadde bygd et stort hus oppe ved et
vatn, et jaktslott trodde han de kalte det. Og
nu bygde de en bred og herlig vei op gjennem
skogen, så de kunde kjøre med vogn over my*
rer, som en før ikke kunde komme over på
truger engang.
— De som bodde der oppe var blitt rent glad
da de hørte der skulde bli vei. Men den gleden
varte ikke lenge, sa han:
— For engelskmennene la ikke veien slik at
de fikk nytte av den. Det var ikke for leilen*
dmgene, som de kaltes, at de bygde vei, de
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
