Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
203
— Di har stengt bua derute, mumlet kjerrin*
gene og ungene i kor.
Og det lød mest som av harm og gråt i røsten.
Og der blev mindre og mindre å få i handels*
buene. Lagrene tømtes. Men der klang knapt
en skilling i kassen.
Til sist var der bare Johan Anthonsen å gå
til. Han hadde enda kredit, så han fikk de
varer han trengte. De hadde jo, sammen med
Hans Rosvold, kaveret for ham, de beste bøn*
dene i bygden. Han var god nok, mente kjøb*
mennene i Bergen.
Men en dag ut på sommeren var butikken
hans Johan stengt.
De som kom for å få noget prøvde å komme
inn bakveien. Men der var stengt der og.
De samlet sig i klynge ute i gaten, og stod
og ventet.
Og mens de stod der kom et vidunderlig lite
kjøretøi rullende, en gigg, mest ikke større enn
et leketøi. En hest, så liten at en mann kunde
bære den i armene sine travet foran i de smekre
skjekene. Det var konsulens barn, som kom
kjørende fra skolen med en liten Shetlands*
ponny foran giggen.
Kjerringene vek inn til krambuveggen, og
stod og glanet, og ungene gapte, med åpne
munner, og stirret med store, undrende øine på
— E må steng e og . . . snart, svartes der
innenfor disken.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
