- Project Runeberg -  Norske Folkeeventyr /
Hårslå, som aldri ville hjem gå

(1841-1844) Author: Peter Christen Asbjørnsen, Jørgen Moe - Tema: Norwegian Literature, Trolls
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Like | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Asbjørnsen og Moe's NORSKE FOLKEEVENTYR. Innskrevet og rettet av Kjell Nedrelid. Sist forandret: 03.11.1994. (dd.mm.yyyy) Released to Internet 11.10.1996 in zipped WordPerfect 5.0-format. Alle tekster kan fritt distribueres, så lenge det ikke taes betalt for dette. Vennligst behold denne innledningen.

Hårslå, som aldri ville hjem gå

Det var engang en kjerring som hadde en gutt og en geit. Gutten hette Espen, og geita kalte de Hårslå. Men det var ikke riktig venner og vel forlikte de to; for geita var ugrei og vrang, så som geiter er, og aldri ville hun hjem gå til rette kveldsvordstid.

Så var det en dag Espen var ute og skulle ha henne hjem, og da han hadde gått en stund, så han Hårslå høyt, høyt oppe i en berghammer.

"Kjære mi Hårslå, Hårslå! Du kan ikke lenger i hammaren stå, nå må du hjem gå; det er rette kveldsvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat," sa han.

"Nei," sa Hårslå, "ikke før jeg har pillet den tua og den tua og den tua og den tua!"

"Ja, så klager jeg på deg til mor," sa gutten.

"Du kan det, så eter jeg i fred," sa Hårslå.

Så klaget Espen til mor si.

"Gå til reven og be ham bite Hårslå," sa mor hans.

Gutten til reven: "Kjære min rev! Rev bit Hårslå, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldsvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat," sa Espen.

"Nei, jeg skjemmer ikke snuten min med svinebust og geiteragg," sa reven.

Så klaget gutten til mor si.

"Ja, så gå til gråbeinen," sa mor hans.

Gutten til gråbeinen: "Kjære min gråbein! Gråbein, riv rev, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldsvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Nei," sa gråbeinen, "jeg sliter ikke tasser og tenner på en tørr reveskrott," sa han.

Så klaget gutten til mor si.

"Ja, så gå til bjørnen og be ham slå gråbeinen," sa mor hans.

Gutten til bjørnen: "Kjære min bjørn! Bjørn, slå gråbein, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Nei, jeg vil ikke," sa bjørnen; "jeg vil ikke slite opp labbene for det, jeg."

Så klaget gutten til mor si.

"Ja, så gå til finnen," sa mor hans, "og be ham skyte bjørnen," sa hun.

Gutten til finnen: "Kjære min finn! Finn, skyt bjørnen, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Nei, jeg vil ikke," sa finnen, "jeg skyter ikke bort kulene mine for det, jeg."

Så klaget gutten til mor si.

"Ja, så gå til furua," sa mor hans, "og be den felle finnen," sa hun.

Gutten til furua: "Kjære mi furu! Furu, fell finnen, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Nei, jeg vil ikke," sa furua, "jeg bryter ikke av grenene mine for det, jeg," sa den.

Så klaget gutten til mor si.

"Ja, så gå til varmen," sa mor hans, "og be den brenne furua," sa hun.

Gutten til varmen: "Kjære min varme! Varme, brenn furua, furu vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Nei, jeg vil ikke," sa varmen, "jeg brenner ikke opp meg etter det, jeg," sa den.

Så klaget gutten til mor si.

"Ja, så gå til vannet, sa mor hans, "og be det slokke varmen," sa hun.

Gutten til vannet: "Kjære mitt vann! Vann, slokk varmen, varme vil ikke furu brenne, furu vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Nei, jeg vil ikke," sa vannet, "jeg spiller ikke bort meg for det, jeg," sa det.

Så klaget gutten til mor si.

"Ja, så gå til oksen," sa mor hans, "og be ham drikke opp vannet," sa hun.

Gutten til oksen: "Kjære min okse! Okse, drikk vannet, vann vil ikke varme slokke, varme vil ikke furu brenne, furu vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Nei, jeg vil ikke," sa oksen, "jeg sprenger meg ikke for det, jeg," sa han.

Så klaget gutten til mor si.

"Ja, så gå til klaven," sa mor hans, "og be den strype oksen."

Gutten til klaven: "Kjære min klave! Klave, stryp oksen, okse vil ikke vann drikke, vann vil ikke varme slokke, varme vil ikke furu brenne, furu vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Nei, jeg vil ikke," sa klaven, "jeg bryter ikke sund meg for det, jeg," sa den.

Gutten klaget til mor si.

"Ja, så gå til øksa," sa mor hans," og be den hugge klaven," sa hun.

Gutten til øksa: "Kjære mi øks! Øks, hugg klaven, klave vil ikke okse strype, okse vil ikke vann drikke, vann vil ikke varme slokke, varme vil ikke furu brenne, furu vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Nei, jeg vil ikke," sa øksa, "jeg skjemmer ikke ut eggen min for det, jeg," sa den.

Så klaget gutten til mor si.

"Ja, så gå til smeden," sa mor hans, "og be ham smi øksa."

Gutten til smeden: "Kjære min smed! Smed, smi øksa, øks vil ikke klave hugge, klave vil ikke okse strype, okse vil ikke vann drikke, vann vil ikke varme slokke, varme vil ikke furu brenne, furu vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Nei, jeg vil ikke," sa smeden, "jeg brenner ikke opp kola mine og sliter ikke opp sleggene mine for det," sa han.

Så klaget gutten til mor si.

"Ja, så gå til repet," sa mor hans, "og be det henge smeden."

Gutten til repet: "Kjære mitt rep! Rep, heng smeden, smed vil ikke øks smi, øks vil ikke klave hugge, klave vil ikke okse strype, okse vil ikke vann drikke, vann vil ikke varme slokke, varme vil ikke furu brenne, furu vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Nei, det vil jeg ikke," sa repet, "jeg sliter ikke sund meg for det, jeg," sa det.

Så klaget gutten til mor si.

"Ja, så gå til musa," sa mor hans, "og be henne skjære repet!"

Gutten til musa: "Kjære mi mus! Mus, skjær repet, rep vil ikke smed henge, smed vil ikke øks smi, øks vil ikke klave hugge, klave vil ikke okse strype, okse vil ikke vann drikke, vann vil ikke varme slokke, varme vil ikke furu brenne, furu vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Nei, jeg vil ikke," sa musa, "jeg gnager ikke sund tennene mine for det, jeg," sa hun.

Så klaget gutten til mor si.

"Ja, så gå til kjetta," sa mor hans, "og be henne bite musa," sa hun.

Gutten til kjetta: "Kjære mi kjette! Kjette, bit musa, mus vil ikke rep skjære, rep vil ikke smed henge, smed vil ikke øks smi, øks vil ikke klave hugge, klave vil ikke okse strype, okse vil ikke vann drikke, vann vil ikke varme slokke, varme vil ikke furu brenne, furu vil ikke finn felle, finn vil ikke bjørn skyte, bjørn vil ikke gråbein slå, gråbein vil ikke rev rive, rev vil ikke Hårslå bite, Hårslå vil ikke hjem gå til rette kveldvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat!"

"Ja, gi meg litt melk til de små ungene mine, så -," sa kjetta.

Ja, det skulle hun få.

Så bet kjetta musa, og musa skar repet og repet hengte smeden, og smeden smidde øksa, og øksa hugg klaven, og klaven strypte oksen, og oksen drakk vannet, og vannet slokket varmen, og varmen brente furua, og furua felte finnen, og finnen skjøt bjørnen, og bjørnen slo gråbeinen og gråbeinen rev reven, og reven bet Hårslå - og Hårslå på spranget: fløy hjem under låvevegg og brøt av seg både lår og legg.

"Mæ-æ-æ!" sa geita ... Der lå hun, og er hun ikke dau, så hinker hun på tre ben. Men Espen, han sa hun kunne ha det så godt, for det hun ikke ville hjem gå til rette kveldvordstid.


Project Runeberg, Tue Dec 11 12:16:32 2012 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
http://runeberg.org/folkeven/070.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free