- Project Runeberg -  Folk og Trold. Minder og Drømme /
94

(1911) [MARC] Author: Theodor Kittelsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

«Du maa ikke pikke
paa ruten min,» sa hun til
tjenestepiken vor, «jeg har
saa mange sygdomme, og
nu har jeg mistet taale*
kraften ogsaa.» Hun lignet
mor sin, var vrang og ond*
skapsfuld.

Naar jeg saa Pesta
forsvinde oppe i gransko*
gen, blev jeg svært nys*
gjerrig efter at finde ste*
det, hvor hun bodde, der*
for streifet jeg omkring
paa kryds og tvers derinde. Mellem disse tørre, ribbede graner blev sinnet
saa nedtrykt, en forpjusket død trost, som hang glemt i en snare, fuldendte
stemningen. Det var saa trist. — Der laa en gran. Stormen hadde tat den,
snudd den rundt, kastet den overende, saa den laa der med jordklumpen,
som hadde git den næring og reist den høi og rank op mot lyset. — Langt

borte hørtes det, som nogen brak kvister og sanket ved.–-

Pesta? Nu vilde jeg følge efter hende og finde hytten hendes. Det
bar frem over tuer, graa lyng, mellem stubber og krat, hvor kvistene deiset
mig i ansigtet. Huf! hvor jeg skvat til, naar jeg kom til at knække en
gren! — Jeg gik nærmere og nærmere, — jo det var Pesta selv. Hun stod
med en taugstump om en kvistehaug, skaket og vred paa sig for at faa
den op paa den krokete ryggen; saa gjorde hun et kast, saa den skvat helt
op i nakken. I haanden hadde hun en sigd. Hun vendte sig med børen
paa ryggen, saa sig skarpt om til alle sider, længst i den retning, hvor jeg
stod skjult, syntes jeg, og saa trasket hun avsted. Jeg labbet efter. Det
gik langt ind i dype skogen. Endelig skimtet en liten rydning frem mel*
lem trærne, der laa hytten hendes. Det var en liten tømmerhytte med en
eneste indgangsdør, saa lav, at selve Pesta, saa kroket hun var, maatte bøie
sig, da hun gik ind. — Jeg blev sittende længe,–hytten laa der saa en*

94

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:33:54 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/folkotrold/0096.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free