- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
312

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

312

FRAM OVER POLHAVET.

uøvede skræddere; men lidt efter hvert opnådde vi
forholdsvis stor færdighed, og jeg tror vi hadde al
grund til at være stolte over det arbeidet vi leverte.
De tog sig staselig ud, klærne vore, da vi endelig
fik dem på; så syntes vi ialfald. Vi sparte dem
og hadde dem hængende i længste laget, for at de
skulde være fine når vi reiste. Ja, jeg tror ikke
Johansen brugte den nye trøien sin før han nådde
frem til folk. Han skulde ha den når han kom til
Norge, sa han; for han kunde da ikke gå som en
røver når han mødte landsmænd på ny. De stakkars
underklærne vi hadde igjen måtte ha en grundig
vask før vi drog, for at de skulde bli mulige at gå
i og ikke gnage for mange huller på skindet; —
vasken gik for sig på samme vis som før er
fortalt. På fødderne var det ikke rart fat med os nu.
Med strømper gik det endda an; for de var lette at
sy af bjørneskind; værre var det med komagsålerne,
som var nokså udslitt. Af hvalrosskind fik vi dog
laget en slags såler, ved at skave af omtrent halve
tykkelsen, og så spile det og tørke det over lampen.
Med disse sålerne blev komagene lappet på finnevis;
senetråd hadde vi endnu nok af, og vi opnådde at få
vore komager næsten helt vandtætte igjen. Slig blev
vi, trods alt, ganske vel rustet hvad klær angår, om
det nu end ikke kan påstås at det var videre rent
det vi hadde. Til vern mod vind og væde hadde vi
fremdeles vindklærne, som blev lappet og sydd
sammen så godt vi formådde. Men det tog en
forskrækkelig tid; for det var mest bare lap i lap og søm i søm
alt sammen, og hadde en vel fåt sydd igjen et hul
på ett sted, så revned de på et andet næste gang en

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0350.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free