- Project Runeberg -  Fram over Polhavet. Den norske polarfærd 1893-1896 / Anden del /
326

(1897) [MARC] Author: Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

326

FRAM OVER POLHAVET.

krøb halvt op på isen, som de vilde forlange
forklaring over vor opførsel.

Efter at ha forsynt os med så meget kjød og
spæk som vi syntes vi trængte for øieblikket, og da
vi så dertil hadde tat en del blod, slog vi leir i
nærheden og kogte os en dugelig portion blodgrød, en
underlig miksing af blod, fiskemel, maismel og spæk.

Næste dag (torsdag den 4de juni) drog vi videre
over isen sydover. God vind hadde vi fremdeles, og
seilte lystig afsted med vore kjælker hele natten
udefter. Da vi kom til odden söndenfor os, mødte vi
det åbne vande, som her gik lige ind til det brædækte
land, og kajakene måtte ud. Så bar det da afsted
langs brævæggen i åben sjø for første gang i dette
år. Det var en eiendommelig følelse ved at bruge
årerne igjen, og se sjøen omkring sig vrimle af fugl,
alker og alkekonger og krykkjer. Bræen dækked hele
landet, og bare på et par steder ståk basaltfjeldet frem
i dagen. Vi så også flere moræner på bræene. Vor
overraskelse var ikke liden da vi et stykke frem
op-daged en flok ærfugl (ærbolter) på vandet. Lidt senere
så vi også to gjæs sidde på stranden, og vi syntes vi
var kommet i helt civiliserte trakter igjen. Efter et
par timers roing blev vor fremkomst mod syd igjen
stanset af fast is; det åbne vand strakte sig ret
vestover mod det landet vi tidligere hadde set i den
retning, men som nu var hyllet i tåge. Vi var sterkt i
tvil om hvad vei vi her skulde vælge, enten vi skulde
fortsætte i åbent vand vestover — den vei måtte jo
føre mod Spitsbergen — eller forlade det og atter ta
fat med kjælker over den jevne fastis sydefter. Skjønt
luften var tyk, og vi ikke kunde se ,langt, følte vi os

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 02:56:38 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frampolhav/2/0366.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free