- Project Runeberg -  Fram Ekspeditionen. Nansen i den frosne Verden. Reise over Nord Grønland. Arktiske Forskningers Historie /
27

(1897) [MARC] - Tema: Exploration, Greenland
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nansen i den frosne Verden - II. Nansens Ungdom

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

NANSENS UNGDOM

27

og skytterens uvørenhed, sprættende kaadhed og
forvovenhed. Han er Østland-gutten helt typisk. Men paa
samme tid er der en planmæssig hærdning, en vaagen
ærgjerrighed, en trang til trods mod civilisationens vaner,
en glæde ved naturtilstanden. Det mindst mulige

o o

er tidlig hans ideal, og han har intet imod at erte den
offentlige mening ved at gjennemføre det. Han er saa
ganske overbevist om, at det er han, som har retten, og
alle andre, som har uret. Han synes at have været en af
de første konsekvente uldmænd her i Kristiania og
hoverer siden i sine breve fra Bergen over, at det nu er
bleven almindeligt. Og han citerer en historie, som er et
af hans yndlingssprichworter: »Der sad en mand i
Londons galehus. Han pleied at sige : »Jeg sa’, at verden
var gal, men verden sa’, at jeg var gal, og saa satte de mig
her.« «

Der var én ting, man vel maatte vogte sig for at sige til

O’. OO O

ham, — og det var, at noget var umuligt, for da skulde
han uvægerlig prøve det. Hans gutteagtige ubændighed
har da ogsaa ved en enkelt leilighed ført ham døden nær,
bragt ham lige paa randen af et af disse store hop, som
ikke kan klares.

Det var i 1878. Han var meel sin bror Alexander paa
fodtur oppe ved Gjenclin i Jotunheimen og skulde op
Svartdalspiggen. Der var en vei, som gik bag, og som
var nogenlunde fremkommelig; men den vilde Fridtjof
ikke gaa; bent op svarte, bratte fjeldet skulde det
naturligvis være. »Opunder Svartdalspiggen«, fortæller broren,
»er der en snefonn, som vi skulde over. Udfor snefonnen
laa stupet — helt ned i dalen. For mig havde det alt
svimlet gang paa gang, saa jeg havde faaet Fridtjofs stok,
da han skulde over bræen. Istedenfor at gaa varsomt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Apr 16 13:07:44 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/frosneverd/0039.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free