- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
2

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

2

for av sig selv; iallfall var det aldri nogen som spurte
mig om jeg hadde lyst. Man blev aldri spurt om noget
hjemme hos min far. Han sa at så skulde det være, og
dermed var den ting avgjort. En vakker dag blev jeg
sendt ombord på et skib som kahyttsgutt, d. v. s. jeg
skulde begynne mitt sjømannsliv som skipperens op-
varter. Det syntes jeg var i sin orden; men dersom en
av mine forfedre fra den grå fortid hadde sett mig
dekke skipperens bord og pusse hans støvler, vilde han
syntes at verden var gått sørgelig tilbake. Min stilling
ombord stod i samme forhold til de tapre, fribårne
vikingers som tollekniven med den messingbesatte lær-
rem som jeg ved avskjeden fikk av min søster, til
vikingenes sverd. Ombord fikk jeg tamp i tide og
utide av skipperen, styrmannen og alle de andre som
hadde eller trodde de hadde noget å si. Det hørte med
til opdragelsen ombord, derfor gjaldt det å gjøre sig
hård og holde ut; det kunde iallfall ikke nytte å
klage, for jeg var nettop sendt med en fremmed skip-
per forat jeg ikke skulde bli forkjælet ved å seile med
far. Da jeg var stor og sterk, vokste jeg snart fra min
stilling som alles undermann; jeg blev jungmann, og
da var det forbi med å få bank. Da jeg 1 tre somre
hadde fart på kortere farvann, sa far at jeg skulde
ut på langfart, for å bli en ordentlig sjømann. Dette
var aldeles efter mitt ønske; jeg hadde sett så meget
av verden at jeg ønsket å se mer. Med et norsk skib
reiste jeg over til England og fikk der hyre på et stort
skib som var bestemt for Buenos Aires.

Jeg sa farvel til mine norske skibskamerater og gikk
ombord i engelskmannen som førte det stolte navn
«Lord Nelson». Foruten skipperen og tre styrmenn
var der 18 manns besetning. Jeg var tredjestyrmann
og hørte således med til officerspersonalet.

Der gjøres ikke mange ophevelser når man kommer
ombord i et skib. Man vet selv å finne sig tilrette;
for hver mann og hver ting har sin plass og sin plikt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0012.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free