- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
74

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74

strupen på mig. Med forholdsvis stø hånd hevet ) jeg
derfor den ene pistol op til hullet, tok sikte på de
stikkende øine, og trakk av. Det lød et skrik, der
skjedde et sprang, en dyrelabb kom gjennem røken ut
av hullet, og hele dyret anstrengte sig for å komme
igjennem. Men hullet var for lite. Jeg trakk mitt
pi og hugg labben av. Dyret falt tilbake inn i
treet, men kun for straks efter å stikke den annen
labb ut; men innen jeg kunde få brukt mitt sverd,
falt dyret atter tilbake. Røken var ennu ikke trukket
så meget bort at jeg kunde se tydelig inn i treet, og
den labb som jeg hadde hugget av dyret, var så kraftig
at jeg ikke turde stikke hodet inn for å se nøiere efter
så lenge den annen labb ennu satt uskadt på sin eier-
mann.

Med den ennu ladte pistol i den ene hånd og det
dragne sverd i den annen stod jeg ferdig om dyret
skulde krype ut av treet og angripe mig i åpen mark.
Men alt blev stille, jeg hørte et par ganger en svak
lyd inne fra treet, men den syntes å komme fra
ungene. Endelig var røken trukket bort. Dyret lå
utstrakt på gulvet, det rørte sig ikke, de to unger
krøp omkring som om de vilde vekke det. Men da
jeg ikke kunde være sikker på at det var dødt, hadde
jeg ingen lyst til å krype inn i treet. Efter å ha lagt
nøje merke til hvorledes dyret lå, forlot jeg treet og
gikk tilbake til min bakerovn.

Her var bålet nedbrent, og da jeg karret kullene
bort og hadde tatt av de forbrente blader og skorpen,
hadde jeg det deiligste hvetebrød. Dette var et lekkert
måltid for mig som i lang tid ikke hadde smakt annen
planteføde enn kål, kokt i vann, og syre. Men vann!
Når man spiser blir man tørst. Jeg hadde jo vann på
min sølvkanne, men efter at jeg hadde hatt det med
mig på reisen hele formiddagen, var det slett ikke
velsmakende lenger. Borte ved det store tre hadde
jeg bestemt sett vann like inne under fjellet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0084.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free