Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
I41
ingensteds fant mennesker eller spor efter mennesker,
søkte de, som rimelig kunde være, innad mot det store
land. På den måte kom de også til den store vik hvor
jeg hadde funnet mitt knivbelte. Her hadde de lagt
til land for å få et par nye tollepinner, det var til det
grenen var spikket av. Da Jens skulde spikke av
grenen, grep han til siden efter sin kniv, men den var
borte, den var blitt tatt fra ham da han blev lagt i
lenker ombord i Lord Nelson. Mary hadde så gitt
ham mitt knivbelte og min kniv, han hadde hengt
beltet på en gren, og da han var ferdig, hadde han,
formodentlig uten å tenke på det, stukket min kniv
I sin egen tomme slir.
Da de bestandig håpet å treffe folk, rodde de len-
ger og lenger, til sist våget de sig til å sette over til
det land de så i det fjerne. Jens og Mary var altså
reist nettop den samme vei som jeg, bare med den
forskjell at de rodde langs kysten, mens jeg gikk like
nede ved stranden. Da jeg kom til pynten, måtte jeg
stanse fordi jeg ikke hadde nogen båt; men Jens og
Mary kunde fortsette veien, og kom på den måte fra
øen, hvor vi ellers visstnok snart vilde være truffet
sammen.
Imidlertid hadde de under alt dette tilbragt flere
dager - Apekattøen, hvor de levet av frukter og
østers. Da de endelig våget sig til å sette over til det
ukjente land, hadde bølgegangen efter stormen lagt
sig, og åvesfarten gikk heldig. eenimot aften kom de
nær stranden, hvor de blev møtt av en mengde ville
som rodde omkring dem, øiensynlig meget forbauset
over hvad de så. De ville gjorde ingen tegn til å ville
gjøre dem nogen skade; og da de kom iland, blev de
mottatt med den største venlighet.
Det var en liten forsamling av små hytter, tekket
med blader de kom til. Likesom synet av de to hvite
var nytt og overraskende for de ville, så så heller
ikke Jens og Mary noget de hadde sett før. Alt var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
