- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
160

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

160

Mary blev som lammet av skrekk, men hun hadde
da åndsnærværelse nok til å rope til indianeren på
hans eget sprog, at en hai var efter ham. Han vendte
sig om, og så straks at han nu måtte forsvare sig selv
istedenfor å angripe.

Han ventet rolig haiens komme, og nettop da den
vendte sig om for å snappe efter ham, dukket han
under, kom op på den annen side av haien, og gav
den et slag med køllen sin. Som man kan skjønne
kunde et slikt slag ikke hjelpe stort, og da dette hadde
gjentatt sig nogen ganger, var det tydelig at indianc-
rens krefter begynte å avta.

Han rope til sine egne folk at de skulde komme til
ham, men de var altfor redde.

«Skyt på haien,» ropte Jens. «Indianeren er ikke
farlig nu; men han er da et menneske og for god til
haimat.»

Jeg sendte haien den ene kule efter den annen, den
blødde meget, men det syntes bare å forøke dens raseri.
Imidlertid rodde Jens nærmere hen til indianeren, og
ropte til ham at han skulde skynde sig til flåten. Det
lykkedes ham også ved anspennelse av sine siste krefter
å svinge sig op på flåten til Jens, hvor han blev lig-
gende aldeles utmattet. Nogen øieblikk efter var Jens
og jeg atter sammen.

Det var ikke nogen tid til å ytre nogen glede over
gjensynet; ti vi måtte tenke på vårt forsvar. In-
dianeren var riktignok fullstendig i vår makt, men
han hadde kamerater, og de kunde ta mod til sig og
angripe oss. Jeg gav Jens en rifle, en sabel og et par
pistoler, jeg antar at han, bevebnet på den måte, følte
sig mere sikker enn han nogensinne hadde gjort siden
forliset.

Vår stilling var, tross det heldige utfall hittill,
virkelig vanskelig; de to indianerbåter hadde forenet
sig og lå i nogen avstand for å se hvorledes det nu
vilde gå deres høvding, og vi var også sammen, men

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free