- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
169

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

169

Ulykken hadde ikke i minste måte forandret kap-
tein Howell, som var likeså umedgjørlig og tyrannisk
som nogensinne og ikke hadde nogen evne til å holde
motet oppe på sitt mannskap. Det brød som blev
utdelt blandt dem, blev krydret med de skrekkeligste
forbandelser over dem som skulde spise det, og det
vann som han ikke kunde eller turde nekte dem, var
iallfall ikke vel undt. Han behandlet alle som slaver,
like fra styrmannen til malaiergutten. Og han hadde
makten i sin hånd, for han var den eneste av dem som
hadde våben; hans to revolvere stakk fremdeles i hans
belte, og uaktet han hadde sendt en kule efter Jens,
hadde han allikevel ennu ni skudd tilbake; med an-
dre ord, det rasende menneske hadde hele mannska-
pets liv i sin hånd.

Skulde man bli flere dager i båten, måtte han jo
sove, og da kunde han bli overfalt; men han hadde
meget vel beregnet at styrmannen som satt på hans
ene side, ikke vilde være med på et oprør, og at båts-
mannen, som satt på hans annen side, var så forhadt
av mannskapet for sin opførsel i Sidney, at han ikke
turde annet enn våke over kapteinens sikkerhet.

Hadde altså livet ombord i «Lord Nelson» vært
ubehagelig, så var livet i båten elendig. På knapp
kost, tørstende, motløs og utmattet, måtte de stakkars
mennesker arbeide like under øinene på en mann som
hatet dem og fant sin glede i å plage dem.

Kaptein Howell spurte visstnok sin styrmann og
båtsmann hvilken kurs man skulde ta, men han hand-
let likesålitt nu som før efter det råd han fikk. Styr-
mannen vilde at man skulde sette kursen nordover for
å komme til Ny-Guinea; men kapteinen mente at
man burde seile vestover for å komme til Timor, og
slik blev det. Han kunde ha rett i å velge den kurs,
fordi man nettop da hadde en makelig østenvind;
men Timor er en forholdsvis liten ø og ikke lett å
finne, når man hverken har kart eller kompass. Denne

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0179.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free