- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
222

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

222

side av øen til utløpet av det sund som skiller disse
to øer fra hverandre. Jeg har ikke lyst til å la min
gode skonnert ligge på den ubeskyttede side av øen.
Når vi så treffes der, skal vi snakke om hvad der mere
skal gjøres.»

Sjørøvermannskapet syntes nu å ha opgitt alt håp;
fra den villeste og mest uregjerlige bande, var det
blitt de lydigste folk. Selv den enøiede styrmann blev
rimelig og høflig. Det er alltid så med denslags folk;
er de først blitt undertvunget, blir de fullstendig
slaviske.

«Vel, vel, vi skal gå,» svarte styrmannen, «men vi
har hverken mat eller drikke, ikke engang en dråpe
vann.»

Jens betenkte sig en stund innen han svarte. Så
lenge sjørøverne hverken hadde mat eller drikke, vilde
det være lettest å befale; ti sult og tørst er det van-
skelig å kjempe imot. Men hans menneskekjærlighet
seiret over hans forsiktighet; han sa dem hvor de vilde
finne vann, og lovet å bringe dem brød fra skonnerten.
Det fikk de la sig nøie med.

Det var imidlertid blitt langt på dag, og en mumlen
av tilfredshet gikk gjennem hele hopen da de hørte
at de skulde få mat og drikke.

Hele sjørøvermannskapet gikk på styrmannens be-
faling inn på Skilpaddeøen; bare en blev tilbake. Det
var Howell. Styrmannen kjente ham for godt tl ikke
å vite at det var utilrådelig å snakke til ham nu. Rik-
tignok hadde han ikke noget skytevåben, men Howell
var en kraftig mann, og en kamp med ham på blanke
våben vilde ikke være behagelig. Han var kanskje
nu i høi grad opbragt på styrmannen, fordi denne
hadde underhandlet med Jens. Det var best å holde
sig fra ham. ;

Howell blev altså sittende, og han satt meget lenge.
Hvad var det som arbeidet hos ham siden han glemte
sult og tørst? Var det samvittighetsnag over de for-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0232.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free