- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
237

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

2357

lige bølger slår mot kysten, selv efterat skjærgården
har knekket deres største makt, og blomster finner
man bare på de tilfrosne vindusruter.

Ja visst må vi erkjenne, at det norske trehus med
sine omg velser ved første øiekast må stå tilbake for
mitt trehus på Apekattøen; men la oss gå innenfor,
så skal vi sc om ikke gamle Norge vil vinne prisen.

Det er koldt; vinden bleser inn fra havet, det
bruser nede ved stranden, og det begynner alt å
mørkne, uaktet det er tidlig på eftermiddagen. Du
vil helst være inne; nu så la oss gå inn i trehuset ved
den norske vik; vi har opholdt oss så lenge i den
varme sone — la oss se litt på livet heroppe ved
polen.

Det er Håkon Håkonsen som sitter ved bordet, —
ikke den Håkon Håkonsen som i det foregående har
fortalt om sine eventyr, men hans far. Det er en
prektig kar; hvilket godt, snildt, kraftig sjømanns-
ansikt! Han er litt hissig av sig, men inderlig god 1
bunden og modig som en løve. Og han har hatt bruk
for sitt mot på sin ferd i fremmede land og på de
stormfulle hav. Han er en av disse norske sjømenn
som gjør sitt fedreland ære, og som landet heldigvis
har mange av. Intet folk kan opvise en bedre sjø-
mannsstand enn Norge, det gjelder både matroser og
befai.

Men vi må ikke av beundring for den gamle sjø-
mann glemme hans kone og døtre. Der sitter hun,
som Håkon Håkonsen så ofte tenkte på i sin ensom-
het, hans kjærlige mor, som han visste savnet ham så
meget, som hadde ventet så lenge, men som nu, efter
års forløp, hadde opgitt alt kåp om nogensinne å se
ham igjen. Sorgen var mildnet, men ennu stjal ofte
en tåre sig nedad den gamle kones kinn ved tanken
på den kjekke, livsglade gutt, hun hadde sett dra
bort, men som ikke var kommet tilbake. Hun ante
ikke at han ennu var blandt de levendes tall; men hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0247.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free