- Project Runeberg -  Håkon Håkonsen. En norsk Robinson /
245

(1927) [MARC] Author: Oluf Wilhelm Falck-Ytter
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

245

vi Jo se på imorgen; negeren tar sig også best ut ved
dagslys.»

«Det er ikke mannskapet jeg mener; jeg — ja, det
vil si Jens og jeg har en passasjer her ombord, som
vi gjerne vilde at du skulde ta dig av mor.»

«Jeg, hvorfor jeg?»

«Fordi det er en dame.»

«En dame?»

«Ja, en dame! Ta godt imot henne mor; hun har
ikke et menneske som bryr sig om henne her i verden
uten Jens og jeg. Hun venter på at du skal ta imot
henne som din datter.»

«Jeg forstår ikke dette jeg gutten min; men når
du ber mig ta imot henne, skal jeg gjøre det. Du
får siden fortelle mig hvordan alt dette henger
sammen.»

Av Håkons måte å tale på, hadde moren fått det
inntrykk at det var noget ubehagelig ved den ukjente
passasjer, mens Håkons opførsel hadde sin naturlige
grunn 1 bevisstheten om, at han holdt mer av Mary
enn han ennu hadde tilstått for nogen.

«Hennes historie henger sammen med vår historie.
Hun er uten familje og venneløs, og har delt skib-
brudd, fangenskap og frelse med oss. Nu skal jeg
hente henne?»

Håkon hentet Mary, som nærmet sig de fremmede
folk undselig og redd. Hun var for ung, for smukk
og så for god ut til at folk ikke øieblikkelig skulde
bli inntatt i henne. Snart satt hun midt i den lille
klynge av glade slektninger, og syntes som en av dem.
Hun kunde snakke norsk, og hun hadde hørt så me-
get om gamle Håkonsen, hans kone og allesammen,
at hun syntes å kjenne dem før hun så dem. Deres
likefremme —hjertelighet gjorde henne snart som
hjemme blandt dem, og de glemte likeså snart at de
hadde en fremmed i kretsen.

Det var en urolig aften; man var så interessert for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:35:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/fyhakonh/0255.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free