- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / III. Trætte Mænd. Uforsonlige /
337

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

UFORSONLIGE

337

Dere tror at vi bare tar Hensyn til os selv, og bare
tænker paa hvor flot vi kan faa det, og hvor megen
Stas vi kan faa, og hvor mange Piger vi kan holde;
— jo! dere tror det! De ogsaa, Henning. Nu sidder
De der og indbilder Dem, at Frøken Thomson ikke
vil ha Dem, medmindre De kan møde op med saa og
saa stor Gage om Maaneden; isch. Men vi er ikke
slig. Vi er ikke slig. Det er det vi mindst af alt er.
Faar vi den vi holder af, — alle mulige Vilkaar tar
vi. Om det var de pinagtigste, de besværligste —;
bare vi faar dele dem med ham!

— Uff; De snakker slig at De faar mig snart til at
tude.

Henning (drikker. Om lidt). De har let for at ræsonnere.
De har jo aldrig forsøgt den Slags Vilkaar. Jeg har
forsøgt lidt af dem, jeg. Jeg har forsøgt at sulte.
Bare et halvt Aars Tid. Et Menneske som jeg holder
af drager jeg ikke ind i den Elendighed, Frue!

Fru Johanne. Aah. De er umulig i Kveld. Lad
os tale om noget andet. Fortæl mig —; fortæl mig:
hvad sa egentlig Kruge, da De var hos ham?

Henning. Jeg har været hos ham to Gange.

Fru Johanne. Naa, hvad sa han?

Henning. Han var diplomatisk. Han løi.

Fru Johanne. Løi han?

Henning. For Fædrelandets Skyld. Jeg beviste ham
opi hans melede Fjæs, at det var Løgn og blev Løgn;
saa forandrede han Taktik og blev glemsom. Jeg
værgede mig Fod for Fod; jeg bøiede mig og tøiede
mig som en Vidje; tilsidst gav jeg mig paa alt, saa
nær som paa Korntolden —

Fru Johanne. Hvad! Gav De Dem?

Henning. Foreløbig, foreløbig.

(Hun ser paa ham, usikker og forskende. Han staar op, lidt generet, og
begynder at gaa frem og tilbage.)

Jeg skulde naturligvis bare ha spyttet og gaaet min
Vei; Gudbevars. Men jeg havde nu min Interesse af
at forsøge.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:48:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/3-1909/0343.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free