- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / III. Trætte Mænd. Uforsonlige /
178

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

alt er saa ligegyldigt; naar man er færdig med
Smaa-pigerne, er der ikke stort mer. Der er intet som hjælper.
Alt er eins Bier; der er ikke Forskjel paa godt og ondt
engang. Jeg ser endnu kun ét Spørgsmaal, der kan
interessere mig; det nemlig: hvorledes man paa bedste
Maade skal dø.

«Sandheden»? Gives der paa Jorden noget mere
ligegyldigt end «Sandheden», al den Tid vi véd at intet kan
vides? Og naar man ikke kan faa det bedste, saa
resignerer man ved det næstbedste. Kan jeg ikke faa
Sandheden, vil jeg være taknemmelig for ... Fred.

*



Forunderligt hvor denne Forelskelse blev som strøget
af mig. Jeg er bleven saa kold, saa kold. Det verker bare
lidt der inderst inde, hvor Drømmen havde sine Rødder.

— Hvis der forresten har været nogen Forelskelse.
Det er vel Sagen, er jeg ræd. Det var vel bare «Pan».
Den store Sandselighed. —

— Stakkels Pige. Nu gaar hun og slider med
Kvindesag og anden Barmhjertighed. Det er vel for hende hvad
Bægeret er for mig: et Bedøvelsesmiddel. So leben wir,

so leben wir, so leben wir alle Tage–

*



Jeg vanker temmelig ofte hos Løchens, og Folk
begynder alt at gifte mig med Frk. Berner.

Det véd hun; saa vidt kjender hun Verden og
Karl-Johan. Og naar hun allikevel viser mig den samme
uforanderlige Velvilje, saa kan hun vel ikke ha noget
synderligt imod det. Hun var istand til at sige Ja, om jeg
bød hende min Arm til et «Fornuftægteskab».

Og hvorfor ikke?

Jeg har intet imod hende, og jeg har Tilliden. Tag
dig sammen denne ene Gang, Gabriel; red dig i Havn.

178

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:50:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/3-1944/0180.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free