- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VI. Ein Fritenkjar. Forteljingar. Kvæde /
219

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

STORDAAD

219

Hansemann stakkar; men det var daa alltid so mykje
at Johanne hadde Selskap. Og so var det dessutan
det at Hans var so daaleg klædd, og saag i det heile
so kruslin ut, so at mange vilde faa Medynk av aa
sjaa paa han; og det kunde daa au hjelpe paa
Inn-tektine, meinte Tusse-Katrine.

Det same meinte Johanne. Hans sutra litegrand;
men so forstod han at Kvinnfolki hadde Rett; og
dermed hadde det daa böri i Vegen.

*



Ved Porten til ein stor Leigegard stansa Johanne;
„her ska’ vi forsøke," sagde ho.

„Kansi dæ," hustra Hans; han kunde ikkje løyne at
han skalv. Tennane skangra i den vesle Munnen.

Inn bar det med mykje Stræv; den Helvites Vinden
var saa strid i Porten. „Sett Stolen der ’a," sagde
Johanne. Hans gjorde so. Dei fekk Lira ned av
Ryggen paa Johanne og ned paa Stolen; og so gav ho
seg til aa sveive.

Det lét! Johanne saag burtpaa Bror sin med
sjølvnøgd Ro; hev du noko aa segja? spurde Augo.
Hansemann nikka; han hadde inkje aa segja. Johannemor
kunde sine Ting. Og lystigt gjekk det med Slaatt og
med Vals; og Vinden dansa, og Taksteinane hoppa, og
det taut i lang, syrgjeleg Suging gjenom Skorsteinar og
Gangar og kvar den Glugg; men Lira peip kvassare
enn baade Gluggar og Skorsteinar; og det gjekk so
friskt at Hans reint totte det var Moro.

Men Johannemor tenkte paa at det ikkje vilde vera
godt aa syngje i denne Vinden, helst naar ein var so
svoltin som ho var i Dag. Det var aldri godt aa syngje
naar ein var altfor svoltin; ein hadde ikkje Magt til aa
faa Maale upp daa. Og so for denne Vinden her og
føykte og føykte med Rok og Bos, so ein reint misste
Anden. Men ein fekk endaa freiste; kannhende song
ein seg upp etterkvart.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:49:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/6-1909/0227.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free