- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VI. Ein Fritenkjar. Forteljingar. Kvæde /
268

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

AARSFESTEN I UNGDOMSLAGE 268

eg stellte meg, eg au; eg reis upp og fekk Täk paa
Kosten. Og so var det Hatten daa. Kor i Verdi
hadde eg gjort av Hatten? Tenk, um me ikkje
fann den.

Aa jau daa. Der kom Tyrolaren med ’n; han hadde
funni ’n paa Golve burt-med Kommoden. Stedt skulde
han vera so glup til aa finne altslag, den Tyrolaren
. . . naah. Eg kosta baade Hatten og Klædi.

Dermed gjekk me. —

— Det var straalande Sümar- og Søndagsvér; Soli
laag ned i Vest-Himilen og kvitgledde. I Nord, yvi
Grefsen-Aasen, var der ein litin ljosgraa vaatvorin
Moe som lova Regn; Tyrolaren vilde vera trygg og
sprang upp-att etter Regnhatten.

Ljosgrøne og ungmøyfriske stod Tréi med sitt
ny-spröttne Lauv. Gras og gule Blomar arbeidde seg i
heit Livshug upp av den leirute Jordi. Det surra og
snurra av alskyns Smaa-Liv som sveiv ikring og hadde
annvint og skulde drive paa og vera til med’ Soli var
sterk; og Fivreld i ljose Litir, djupt liljekvite, varmt
rjomegule, vingla um millom Biomane mest vel so
vene som dei.

Ute paa Gata var det dumbut; og Soli var heller
heit. Men all Stad var Folk paa Ferd; og kvar
Stundi fekk me Minningar um denne Verdi og hennar
Hugnad. Smaae gladvære Lag av Kvende og Karar
kom gangande og køyrande fraa Mark og Skog; alltid
Kvende og Karar i Lag; alltid Laatt og Skjemt; alltid
ljose Klædningar, Blomar, Lauv, Lettlynde. Aa, um
dei visste kva som tente til deira Fred! Men det var
løynt for deira Augo. Sol-brende og velnøgde som
dei der kom dragande med sine tømde Nistekorgir
saag dei slett ikkje ut som dei hadde fyributt Sæla si;
mange av deim hadde beint fram drukki seg paa ein
Kant. Modige Flokkar med unge Gjentur, Bordtausir,
Sypikur, kvike, hugsnikne Krambugjentur, for framum
oss i glad Hast; dei skulde til Bygdøy visst. Med

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:49:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/6-1909/0276.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free