- Project Runeberg -  Skriftir i Samling / VII. Brev. /
48

(1908) [MARC] Author: Arne Garborg
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

48

FERDABREV

Dessutan var det ein annan Ting, lét eg um; no
daa Folk hadde det so godt kunde det snart bli for
mange av deim. „Ein maa rydja upp i Folkestimen
ender og daa, liksom me høgg ut Skogen uppmed
Savalen. Vous savez.’"

„Prosit!" sagde han.

„I Dag er det Helfest yvi heile Verdi. Me maa
slagte eit Par Millioner so ender og daa, ser De" . . .

Han nikka: „ja; schlachten."

„Og um tvo Minuttar søv me den siste Svevn.
Daa kjem dei siste Jomfruvur og gjev oss Hél-Dropen.
So sig Stolen i Golve; og Stolen med Kadavere vert
rulla inn i den gloande Omnen; um ein halv Time er
Like ein Oskehop i ei Urne."

„Bravo," sagde han. Det var Professor Monrad; eg
var uppe til Eksamen i Filosofi. —–

— — Me sat i Münchener Rathskeller og drakk.

Det var eit stort Lag. Ved Sida av meg hadde eg
ein ung Italian som fortalde meg, at Marguerite ikkje
elska han; difor vilde han no sløkkje si Sorg i det
vinblaa Hav; snart skyna eg, at det var Horats han
deklamera.

Ei Stund etter sat han med eit Album fullt av
Kvinnebilæte og viste meg; alle desse hadde han elska,
sa han. Men no var han utbrend; no kunde han kje
elske lenger; og som Vinje syng:

„De sidste Gjæster
jeg fulgte til Døden’" . . .

Eg vart moralsk. Den frie Kjærleiken heldt eg au
paa; men der var Skil paa alt. Kjærleiken skulde vera
fri; men eit heilt Album fullt, det var for mykje. Og
eg greidde ut, at det var tvo Slag av Kjærleik, Venus
Urania og Venus Pensylvania . . .

Han hadde snutt seg burt. Ei Stund etter sat han
og fjasa med ei Gjente paa Fange.

Vous savez: De veit (forstend)? — Prosit: ve! nöti; ti
Lykke.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 03:49:50 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/gaskriftir/7-1909/0056.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free