Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III. Batum til Tiflis
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BATUM
33
uten møtte en amerikansk representant for Near East
Relief som gjestfritt inbød os til å bo i denne
organisasjons hus unner ophollet; men det ble også meddelt at
de Transkaukasiske Republikkers regjeringer hadde sennt
en jernbane-vogn som sto til vår rådighet unner hele
reisen gjennem Georgia og Armenia, og vi ble enige om
straks å flytte over dit med våre saker, og ta vår bopel
der; så kunde vi efterpå se byen. Toget til Tiflis skulde
gå kl. 6 om eftermiddagen.
Vi drog i lann. På strannen ventet mange mennesker
som vel vilde se de merkelige nykomne, og blant dem
fotografer og tilmed en kinomatograf, som sveivet ustanselig
mens vi steg ut av ferge-båten og kom op i bilene. Det
kjentes ikke enda som vi var kommet til en ny verdensdel. —
Så bar det til jernbanen, hvor vi ble mottatt av den
transkaukasiske regjerings utsenning, Armenieren Narriman Ter
Kasarian, som skulde være vår ledsager og adjutant på
hele reisen gjennem de Transkaukasiske Republikker. Da
han hadde en viss likhet med Napoleon III, kalte vi ham
ellers for Napoleon, det var lettere å huske.
Da vi var kommet in i vår vogns rummelige salon hollt
han en kort velformet tale på russisk, og bød os hjertelig
velkommen i sin regjerings og de Transkaukasiske
Republikkers navn. Det kom flere taler: vi, og særlig min
ring-het, ble prist i sterke ord som soviet-republikkenes
venner og velgjørere av hvem man nu ventet sig store ting.
Det var engstende å høre om så store forventninger. Jeg
svarte med noen ord på engelsk, som ble oversat av
kaptein Quisling til russisk; jeg forsikret dem om at vi
kom med god vilje til å gjøre vort besste for de armeniske
flyktninger og det armeniske folk, men var forberedt på
store vanskeligheter, og visste jo enda ikke hvad det kunde
være mulig å utrette.
Vår vogn var bekvem og rummelig, på russisk vis,
med stor salon og sove-kupeer, og her inrettet vi os som
i vårt blivende hjem. Det gjalt om å avgjøre hvad vi
vilde se i den korte tid før kl. 1, da Batum’s regjering ga
lunch for os. Kammeratene, ledet av vår ivrige botaniker
M. Carle, drog med bil til den botaniske have et stykke
utenfor byen. Den er kjent for sin frodighet og rikdom
på subtropiske vekster og trær som trives i dette fuktige,
varme klima.
Imens avla jeg visitt hos den lokale regjerings
representant. Forøvrig var det vesentlig én ting jeg var
bestemt på å ville se i Batum, og det var rør-ledningen som
fører petroleumen den lange avstann over lann fra Baku
3 — Nansen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
