Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - VI. Over Araks-sletten og i Erivan
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
98 VI. OVER ARAKS-SLETTEN OG I ERIVAN
som sneflatene lyser op unner. — Lannet er her for det
meste dyrket og grønt unner vanning; men vi ser også
tørre ørkenaktige strekninger, som enda ikke er nådd å
bli dyrket.
Lengere syd kom vi gjennem noe av det myrlente,
vannsyke lannet som vi allerede hadde set fra toget, og som
trenger drenering for å kunne dyrkes. Vi venner senere
tilbake til dette strøk.
Vi kom til Araks, hvor en moderne jernbro fører over
elven, som jo nu danner grensen mellem Armenia og
Tyrkiet. Elven er bred men nokså grunn, og dens brungule
vann flyter langsomt frem gjennem den flate renne med
låve bredder, som den her har skåret i sletten Over i
Tyrkiet sås lange rekker av trær som tydet på fruktbarhet.
Fra lansbyen Markara like ved veien, stimlet det straks
sammen mange mennesker, som vanlig bare menn, som
med nysgjerrighet betraktet os og vore biler, og som
selvsagt måtte ha greie på hvad det var vi hadde fore. Det
er et påfallende trekk dette at i Armenia, som også ellers
i østerlann, er det altid mennene som stimler sammen for
å spørre nytt, mens det jo hos os mest er kvinnene. Det
skulde vel ikke være fordi de armeniske kvinner er mindre
nysgjerrige enn deres vesterlanske søstre, Det er vel
heller fordi det der er mennene som har besst tid, og som
driver runt i gatene i lansbyene, mens kvinnene arbeider
i huset, i haven, eller på marken.
Ansikts-typene blant disse menn vekslet en god del.
En flerhet hadde det lange og smale armeniske ansikt
med høi neserygg, den svakt nedover krummede nese,
låve kinben og med den litt tilbake-tredende hake, mens
andre kunde ha bredere eller runnere ansikter, med mer
utstående kinben og ofte kraftigere haker. Noen av dem
kunde minne om den østrussiske type eller Tataren.
Klededrakten var ytterst blannet, og for en del fillet;
den hadde ikke meget orientalsk ved sig, untagen her og
der en saueskins lue kan henne, som jo ikke virker
vester-lansk i denne solsteken — ellers de kjedelige, bolsjevikiske
dusin-luene av blødt, hverdags-farvet tøi; her og der en
hvit bomuls-bluse, ellers mest europeiske jakker og
langbukser, og en skrøpelig fot-bekledning.
Efter at vi hadde set Araks og dens bredder, drog vi
veien tilbake et" stykke og bøide av vestover. Her var
det til dels lann som trengte vanning og kunde dyrkes op;
men meget av det var alt vannet ved en eldre kanal fra
Araks, som nok imidlertid trengte utbedring efter hvad
ingeniørene fortalte os. — Veien vi för frem over var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
